To Alfie, melodi: hallelujah
Africa was the land in sight,
we entered a 20 hours flight.
A jet lag in the city, Hallelujah!
We arrived at drifters this was it,
what the hell did we commit?
Ahead of us, this group, this guide these countries.
Ref:
Our chef Alfred, teacher Alfred, our leader, but most of all our friend.
Norway, Aussi, Germany, Finland, Ireland, a funny Kiwi, the strawberry blonde from Africa was Alfie.
3 birdlovers, 2 birthdaygirls,
a photographer with amazing curls,
5 viqueens and our dearest Old Mc. Donald!
Ref:
Our chef Alfred, teacher Alfred, our leader, but most of all our friend.
In front of us, a bushman guide,
leading us through the African wild,
a truck was nonstop bumping, Hallelujah!
He showed us all things worth to see,
the culture, nature, wild as he!
You told us Africa was not for pussies.
Ref:
Our chef Alfred, teacher Alfred, our leader, but most of all our friend.
Sleeping in tents and under the stars,
Canoeing on rivers and dancing on bars,
Shooting some pool, damn you kicked some asses.
We got pretty drunk, it got pretty late,
But you weren’t any better mate:
You woke up wasted, thank you God for coffee!
Ref:
Our chef Alfred, teacher Alfred, our leader, but most of all our friend.
Tumbling in desert, playing on rocks,
Jumping of cliffs, walking in crocks.
We were lost in time and missed the “leopard”.
We saw the other 4 up close,
The elephant started swinging his nose,
But Alfie took control, you are my hero!
Last ref:
Our best Alfred, dearest Alfred, our leader, but most of all our friend.
The safari is sadly ending today,
The 24 days just flew away.
Your knowledge, effort, smiling made it perfect.
It’s your turn now to visit us,
It would be awesome just because,
There are so many things we wanna show you:
Flaambanen,
Rallarveien,
Galdhoepiggen,
Alfie, goooo for it!
torsdag 20. mai 2010
Sangen vi skrev til guiden vaar i Afrika!
Afrika!
Afrika!
Vi ankom Cape Town etter en 20 timers flyreise fra Sydney, og satte kursen mot Kimberly hotell som vi I hui og hast hadde booket online ved mellomlanding I Johannesburg. Her skulle vi tilbringe de kommende nettene foer den etterlengtede safarituren rundt I afrika skulle begynne. Vi hadde ingen forventinger til stedet, det eneste vi visste var at det var billig og sentralt. Klokken var 10 paa kvelden da vi ankom Kimberly med all baggasjen paa ryggen, vi noelte da vi sto utenfor doren. Det var neammelig hoey musikk og lyd fra mange festene mennesker paa innsiden. Var det her vi skulle sove? Hostellets resepsjon viste seg aa vaere en stappfull bar med en rar blanding mennesker, som vi maatte maake oss gjennom og fram til bardisken, for aa sjekke inn. Joda, her skulle vi sove, vi matte bare komme oss inn paa bakrommet, og klatre fire falleferdige trapper foer vi fant rommene vaare. Her var det flere overraskelser. Sigrid og Iselin sitt rom besto av en seng, do, dusj og vask I samme rom, og uten skillevegg. Doen var bokstavelig talt nattbordet. Ingen grunn til aa vaere sjenerte! Men man kan ikke klage, stedet var sentralt, billig, og menyen var god. Neste dag, byttet vi rom og valgte aa bo der de foelgende nettene. I Cape town fikk vi sett Green marked squere, et marked fullt av afrikanske suvernier, og long street som er hoved shopping gaten. Vi tok ogsaa fergen ut til Robben Island, og fikk en guidet tur rundt paa oeyen. Dag tre, sjekket vi ut av Kimberly og dro til Drifters inn, hvor vi skulle moete resten av gruppen. Vi fikk bakoversveis da vi smugtittet paa listen over paameldte. Tilsammen var vi 13 stk som skulle paa tur, 7 var over 45 aar, en norsk jente paa 27, og en finsk jente paa 32. Ikke helt aldersgruppen vi hadde regnet med, vi kunne jo tatt med dere, mamma og pappa. Vi dro ut og spiste middag, og heller ikke guiden Alfred gjorde et godt foersteinntrykk. Han slo ann uforstaaelige toerrvitser, og Sigrid som satt ved siden han, visste ikke helt hvordn hun skulle respondere paa alle rariteter som kom fra sidemann. Men av alle foersteinntrykkene vi hadde, er det vaar kjeare Alfie-boy som har vist seg aa vaere den mest positive overraskelsen. Det finnes aldri et problem for han, og alt vi spoer om, har han enten en loesning paa, eller saa finner han en. Hans personlige motto er ‘hakuna matata’ og om vi spoer om lov til noe, svarer han alltid ‘go for it!’ Han er en bondegutt fra ingenmannsland vest for Johannesburg, med hele 46 innbyggere. Han ser lite afrikansk ut, med sine lysebla oyne, fregner og sine oransje lokker (med en nyklippet Mohawk)! Og en mer kunnskapsrik guide kunne vi neppe faatt. Dere faar hoere mer om Alfie senere..
Dag en, besokte vi en vingaard I Stellenbosch hvor vin og ostesmaking sto paa menyen. Vi som er uerfarene vinsmakere fant dette veldig interessant. Og ivrigheten kan man ikke klage paa. Vi smakte I vei, krysset av paa vinkartet og det endte med at vi kjopte med oss 6 vinflasker som vi koste oss med, videre paa turen. Shiraz, Pinotage og Savingon Blanc var desidert favorittene. Paa veien tilbake til Drifters I Cape Town stoppet vi innom en liten landsby hvor man kunne shoppe litt afrikanske suvernirer, og vi fikk sett et typisk afrikansk bryllupsfoelge lage leven I gaten da de tutende kjoerte forbi. Vi kom tilbake til hotellet, og etter en dusj og litt pynting var vi klare til middag. Resten av gruppen hadde forsaavidt ikke skiftet etter dagens aktiviteter, men som vi alltid sier: heller overpyntet enn underpyntet. Sushi og norsk laks sto paa menyen, og vi koste oss gjennom forett, hovedrett og dessert.
Dag to sto vi opp tidlig og sto klare ved foten av Table Mountain foer kl 9. To timer og mye vann senere var vi paa toppen, tok noen kjappe bilder foer vi maatte skynde oss ned igjen for aa rekke aa vaere nede innen de tre timene vi var gitt, var gaatt. Veldig fin tur med en helt fantastisk utsikt fra toppen. Da vi fant igjen trucken og gruppen vaar paa bunnen, bar turen videre til Cape Point, Afrikas soerligste punkt, og Cape the good hope. Her saa vi turens foerste strutser, dizzier (et stort marsvin som vi kalte det) og baboon-aper. Kjempe soete, men vi kunne ikke ha paa vesker eller synlige kameraer, for da kunne apene rappe de. Paa vei tilbake til sentrum kjoerte vi innom et sted hvor det var masse ville pingviner. Paa kvelden spiste vi paa en lokal akrikansk restaurant, og saa originale som vi er bestilte vi fajitas og quesadilla.
Neste dag kjoerte vi gjennom det kjente vin-stedet Swartland, paa vaar lange ferd oppover vest-kysten. Der spiste vi lunch og saa paa utsikten. Resten av dagen kjoerte vi i trucken, og sent paa kvelden parkerte vi uti ingenmansland, satt opp teltene, Alfie smekret sammen en deilig middag og vi hadde bli-kjent-leker frem til vi fant teltet vaart og sovnet. Dagen etter krysset vi grensen til Namibia, og fant en camp langs Orange River, som deler de to landene. Her skulle vi la trucken staa I et doegn, mens vi skulle gardere oss to og to I hver vaar kano, pakke 3 vannfaste boetter per kano, og legge ut paa en 3 timers padletur nedover elven. To av kanoene veltet midt uti elven, men lette som vi er floyt vi som bare det, selv etter en 180 graders vending nedover strommen og endte opp med bakenden foran. Det var en helt fantastisk padletur, og vi sang firstemte loevenes konge sanger nedover elven. Vi fant oss en koselig stranddyne hvor vi skulle sove under aapen himmel. Alfred lagde en kjempegod gryterett og paa kvelden fikk vi feiret bursdagen til Teresa, et av gruppemedlemmene fra Australia. Vi sovnet under klar stjernehimmel og trengte ikke noen lommelykt for maanen lyste opp hele omraadet. Neste morgen vaaknet vi av frokostforberedelsene lenge foer solen hadde vist seg frem over fjellene. Vi padlet oss tilbake til basecampen hvor vi slappet av og koste oss ved bassengkanten med resten av gruppen. Nok en natt fikk vi sove under stjernehimmelen og tidlig neste morgen TOK vi trucken og kjoerte til Fish river Canyon, som er den nest stoerste av sitt slag I verden, etter Grand Canyon. Kjempe fin utsikt og fin tur opp paa toppen. Vi spiste en fantastisk god pasta-lunch som Alfred hadde forberedt mens vi gikk paa tur. Foran oss ventet en lang kjoeretur og vi kom tilslutt frem til campstedet vaart de neste 3 nettene, langt inne I den Namibiske oerkenen. Campstedet laa innenfor det private game-omraadet til Drifters, der vi senere skulle paa safari. Denne campen var fantastisk, der den var plassert mellom fjell og roede sandyner.
Neste morgen sto vi opp og gikk paa tur til soloppgangen og fikk se mange smaadyr og ogsaa en giftig slange og vi “spilte paa fjell”. Vi kastet smaastein mot de store steiblokkene som dannet ‘fjellet” og da smaasteinen falt nedover lagde det lyd pga det hoeye nivaet av jern inne I steinen. Resten av dagen slappet vi av paa campet og brukte tiden paa aa bli bedre kjent med medlemmene. Paa kvelden lurte vi Robert, mannen til Terasa, for han hadde en smule problemer med aa se forskjell paa oss 4. Saa vi trappet opp I tights, hvit topp og likt haarbaand og ba han fortelle oss hvem som var hvem. Kjempegoey, han hadde ikke peiling. Mike derimot, vennen til Terasa og Robert hoerte forskjell paa oss ved bare aa hoere oss prate. Da ble det enda morsommere. Etter denne leken fulgte han imidlertidig bedre med, og paa slutten av turen kunne han si hvem som hadde hvilket teppe, sko, haarbaand og gensere J Senere paa kvelden fikk vi regn (I oerkenen!), men heldige som vi var hadde vi satt opp teltet vaart og hold toss relativt toerre. “Morgenen” etter, kl 4 paa natten, sto vi opp, drakk en kopp kakao og kjoerte trucken I 3 timer og endte opp ved foten av foerste sanddyne I Sussovlei-desert. Her skulle vi bokstavelig talt gaa paa tur I oerkenen. 9 sandyner, og ende opp paa Big Mama og deretter gaa ned igjen og finne trucken. Vi hadde flaks med at det var overskyet, drakk en liter vann hver og gikk barbeint de neste to timene. Det var en helt fantastisk opplevelse, a foele sanden forsvinne under foettene vaares og bokstavelig talt maatte ta loepefart og virkelig slite for a klare aa kave seg til toppen av hver av sanddynene. Vi var utslitt da vi kom til Big Mama og satt oss paa toppen og saa tilbake paa fotsporene vaare. Vi kjoerte tilbake til campen og slappet av et par timer foer vi skulle kjoere en game-drive rundt om paa omraadet. Det var mange smaadyr og kryp aa se, soete rever og masse springbok (en type antilope). Og ikke minst fugler da, som var hovedfokuset til de 3 tyskerne paa turen vaar.
Neste morgen pakket vi ned teltene og sakene vaare og kjoerte til Swakopmund, en moderne relativt stor by mellom hav og oerken. Her skulle vi sove I seng I to netter! Da vi kom fortalte daglig leder av hostellet oss at samme morgen hadde ALT blitt dekket av sand, pga en sandstorm, og at hun hadde gjort saa godt hun kunne for aa rydde det opp. Sandstorm! Paa kvelden dro vi ut aa spiste noen gigant-porsjoner av pizza og pasta. Over halvparten var igjen, som var kjempegodt til lunch neste dag! Tror vi toemte restuaranten for doggy-bagger den kvelden! Etter middagen dro Alfred, Ann-Elin (hun norske paa 27) og vi 4 til en lokal bar for aa spille biljard. Det ble relativt sent, og vi hadde det relativt goey. Timingingen var muligens litt daarlig, I og med at foerste ting paa listen dagen etter var fallskjermhopping og quadbiking I orkenen.. Men vi kom oss opp, spiste god egg og bacon frokost (Bettina var allerede paa quadbiking, I og med at hun skulle gjoere det og vi 3 andre skulle hoppe I fallskjerm). Hun var heldigvis tilbake foer vi skulle dra, saa hun fikk vaert med aa se paa. Fallskjermhopping er helt sykt. Vi kom til et skur med alluminiums-tak uten doerer og flyet sto klart utenfor. Saa ut som et modellfly, med propeller og cockpit og 4 passasjerer (I “bagasjerommet”) I samme rom. Fascinerende. Vi tok paa oss dressene, selene og moette de vi skulle hoppe med. Kjempemorsomme gutter/menn som slo ann spoeker som fikk bort den verste nervoesiteten. Iselin og Ann-Elin skulle hoppe foerst, og de andre ble igjen paa bakken fordi det ikke var plass I flyet.. 25 minutters flytur og 10 000 feet senere var flyet paa plass der vi skulle hoppe, vi hektet oss sammen og ut bar det. Etter 35 sekunder og tidenes adrenalinkick utloeste fallskjermen seg og vi svevde over Namibiansk oerken og hav I 4-5 minutter foer vi landet trygt paa bakken med bena foerst. Herlig!! Turens beste opplevelse saalangt! Dette ville vi gjoere paa nytt og nytt. Saa var det Sigrid og Elisabeth sin tur, gira som de var satt de seg paa det komfortable flygulvet og oppover bar det. De landet trygt de ogsaa, og vi var alle enige om at dette ville vi gjoere igjen, men neste gang skulle vi ikke dra ut dagen I forkant! Vi dro tilbake til hostellet og saa paa resultatet av hoppingen, som vi hadde paa film! Bettina sin quadbiking, som gaar ut paa aa kjoere en firhjuling opp og ned sandynene sammen med en guide, hadde ogsaa vaert fantastisk. Saa vi var alle fornoyde med dagens aktiviteter. Paa kvelden tok vi nok en tur til samme bar og spilte biljard. Vi tok kvelden tidligere enn dagen I forkant og fant sengene vaare.
Paa vei til neste campsted I Spitskop stoppet vi paa seal colony of Cape Cross. Det var heeeelt sykt! Vi har aldri sett saa mange dyr paa en gang. Det var seler overalt! De kravlet opp paa hverandre og sloss med hverandre. Det er verdens stoerste selkoloni med 35000 seler og helt utrolig aa se paa. De hadde et veldig fint omraade med vann, sand og steiner om hverandre, men ut I fra lydene de lagde hoertes det ut som om de hadde det veldig vondt. De hylte og skrek, men dette er visst selers maate aa kommunisere paa. Resten av dagen brukte vi paa aa kjoere hele veien til Spitskop. Vi satte opp campen paa et kjempe fint sted omringet av fjell som var saa velplassert at det nesten saa fake ut. Paa kvelden fikk vi besoek av lokalfolk fra stedet som danset og sang for oss, og etter forespoersel fra gruppen fikk vi fremfoert den norske versjonen av “In the jungle”. Veldig soete folk!
Dagen etter dro vi videre igjen. Naa til Brandberg hvor vi tilbrakte mesteparten av dagen paa gressplenen ved bassenget og spilte kort. Kl. Halv 4 skulle vi tilbake til gruppen for aa dra aa se paa bushman utgravinger og “white lady”(helleristninger). Vi hadde bare Elisabeth sin 10$ klokke fra Singapore aa foelge, og vi fikk alle bakoversveis da vi kom tilbake til campen og det viste seg at de andre hadde dratt for en halv time siden. Klokken til Elisabeth gikk nemlig en halvtime for sent! Saa dette fikk ikke vi med oss, vi fikk derimot en deilig og avslappet ettermiddag ved bassenget. Da fikk vi tid til aa oeve inn en 4 stemt Afrikansk sang som Sigrid og Elisabeth laerte paa videregaaende. Dette fremfoerte vi for de andre paa kvelden. Nok en underholdning fra “the girls” (som var kallenavnet vaart I loepet av turen).
Neste stopp var Etosha nasjonalpark hvor vi skulle se mange ville dyr. Der saa vi zebraer, rever, giraffer, gnuger og stork. Paa veien til campen oplevde vi noe interessant. 5 meter utenfor veien saa vi en elefant, som vi stoppet for og tok bilder. Alfred ville imidlertidig kjoere videre, for aa ikke irritere den unge hann-elefanten. Foer han rakk dette, hadde elefanten gaatt ut I veien og det sto naa en ca 15 aar gammel elefant 5-6 meter unna trucken. Alfred stoppet motoren og skrek “shut up!”. Hele bussen ble stille. Sigrid, Iselin og Alfred satt I forsetet og vi spurte han forsiktig om dette var en farlig situasjon og om elefanten var I stand til aa drepe oss. “Yes, he’s got about 10 000 muscles in his trunk only, he can kick in the front window without a problem if he wants to”. Herregud, saa redde vi var. Elefanten var kjempesinna fordi vi befant oss paa hans omraade, tutet med snabelen og viftet med oerene. Vi provde a kjoere mot den, men det ble bare verre og det endte med at vi maatte snu og kjoere en times tid omvei. Vi kjoerte den veien vi kom fra, og den var det sannelig en annen elefant! Saa vi stoppet trucken ca 100 meter unna, og ventet til elefanten hadde passert oss. En saa svaer elefant RETT utenfor trucken skremte oss alle, men samtidig var det en helt sinnsykt kul opplevelse. Hvem har vel opplevd det? Campen for denne natten befant seg ved et opplyst vannhull hvor vi tilbrakte kvelden og fikk se loever, giraffer og neshorn paa avstand. Doedskult!
Denne dagen skulle vi egentlig campe langs Okavango River, men paa grunn av oversvoemmelse maatte vi improvisere og finne et annet overnattingssted. Vi ble alle enige, og det endte med at vi dro direkte til Botswana og inn i jungelen. Det var en forskningspark og vi ble bedt om aa vaere stille fordi de andre besoekende tilbrakte natten der for aa forske paa dyrelyder og observere omgivelsene. Morgenen etter sto vi opp tidlig for aa se etter flodhester, noe som var ganske mislykket fordi vi ikke saa noen. Vi saa derimot mange aper I traerne over og rundt oss. Herfra dro vi videre til Maun, en av drifters egne camper. Her spilte vi volleyball, tok I bruk baren og hadde en koselig kveld med eierne av baren. Vi fikk smake paa en afrikansk drink, Amarula.
Neste dag pakket vi lillesekken for aa dra paa overnattingstur paa en halvoey. Vi byttet truck for denne turen, og bilen vi naa var I kunne kjoere I roeft terreng! Paa vei til der kano-turen skulle begynne kjoerte vi rett over mengder med vann, rester av oversvommelsen som hadde rammet omraadet. Vi hadde vann helt opp til de aapne vinduene, og det kom vann inn I bussen. Humpete og morsom tur. Etter en times tid kom vi frem til lunchstedet, og etter vi spiste garderte vi oss to og to i utskjerte tre-kanoer og skulle bli padlet nedover en smal elv, full av hoyt siv og fine blomster. Vi saa et par kjempefine fargerike frosker og mye fugler. Elven hadde baade krokodiller og flodhester, men vi saa ingen, heldigvis I og med at vi satt ca 10 cm over vannivaaet. Helt fantastisk opplevelse. Plutselig var vi fremme og her hadde en lokal gutt satt opp teltene og middagen var nesten klar. Dette var luksus! Kati fra Finland hadde bursdag denne dagen, og vi fikk servert pasta carbonara og sang bursdagsangen baade paa norsk og engelsk. Samme morgen vekket vi henne opp med bursdagssang I teltet, og hun fikk et kjede av oss. Etter aa ha hoert flodhest-lyder hele kvelden og natten, var flodhest-safarien morgenen etter ekstra spennende og mer vellykket. Vi saa masse flodhester og en krokodille! Kjempesoete med smaa oerer og oeyne over vannet og resten av den 1-1,5 tonns kroppen under vann. Vi saa de dominante mann-flodhestenes omraade, som er markert ved at flodhesten baesjer ned traerne paa “hippo-highway” som skiller omraadet fra det ved siden av. Fascinerende. Vi saa ogsaa masse fotspor, de er svaere! Vi saa naturlige marihuana-planter og tusen aar gamle traer som hadde skader etter at elefantene hadde “kloedd/skrapet av gjoermen de hadde paa kroppen” paa traerne. Vi fant veien tilbake til campen, gjennom meter-hoyt gress og elefantfotspor. Vi kjoerte bussen tilbake til Maun Drifters camp, hvor vi byttet tilbake til den gode gamle trucken, foer vi kjoerte til neste camp som var I Nata! Her kom vi frem etter solnedgang, hoppet I dusjen og gikk ut for aa spise paa en lokal restaurant! Vi delte en deilig flaske roedvin og spiste lamb shops og spare-ribs! Kjempegodt.
Paa vei til Zimbabwe og Victoria Falls, dro vi innom Chobe nasjonalpark. Her kjoerte vi en game-drive med en lokal guide der vi saa flodhester, masse antiloper, krokodiller, vortesvin og storker! Kjempe fin tur, men var litt bitre da guiden fortalte at samme morgen hadde det vaert leoard der. Det ville jo vi ogsaa se! Vi kjoerte over grensen til Zimbabwe, som var overraskende lett, inntil vi ble stoppet rett over grensen av en politimann som ville ha en sandwich og en flaske vann, saa vi ga han det for aa faa kjoere videre. Her endret landskapet seg. Mange flere mennesker og fattigdom, I motsetning til baade Soer-Afrika, Namibia og Botswana hvor det stort sett var bare landskap og dyr! Vi kom frem til hostellet I Victoria Falls, der vi skulle tilbringe de to neste nettene I en seng. Paa kvelden fikk vi underholdning av en lokal musikk-gruppe, 3 jenter og 3 gutter hvor han ene spilte trommer. De var kjempeflinke, baade til aa synge og danse, og vi ble en etter en invitert opp til en dans. Vi foelte oss imidlertidig relativt dumme der vi sto ved siden av de rytmiske kroppene som beveget seg helt sinnsykt fort og kontrollert. Vi kjoepte cd’en deres, saa vi kan hoere paa dem igjen naar vi kommer hjem! Etterpaa faareslo Alfred at vi skulle lage t-skjorter fra turen, og den kvelden planla hele gruppen hvordan de skulle se ut. Resultatet to dager etterpaa ble overraskende bra! Vi hadde ogsaa bestemt oss for hva vi skulle gjoere dagen etter, I og med at denne dagen var opp til den enkelte aa planlegge. Det endte med at Sigrid, Elisabeth, Ann-Elin og Iselin gjorde “Gorge Swing” over Victoria Falls. Dette er som bungy-jumping, bare at den svinger fra side til side I stedet for opp og ned (som visstnok skal vaere bedre for nakken). 70 meters fritt fall nedover en oversvoemt Victoria Falls er ikke hverdagskost for aa si det saann. Vi ankom en tre-hytte ved tuppen av et stu, der vi fikk montert utstyret og vi ruslet ned til plattformen der vi skulle hoppe fra. Det var helt sykt. Paa en maate verre en fallskjerm, I og med at man her ser hvor “naerme” bakken er, og du faktisk maa ta skrittet og hoppe selv. Robert fra Australia hadde kjoept “full day adrenalin”-kort, men han var likevel den mest nervoese av oss! Helt sinnsyk opplevelse, 70 meter er langt aa falle naar du kun henger I et tau. Dette var turens andre syyyke adrenalin-kick! Bettina hadde bestemt seg for aa vaere med paa sunset-cruise, der alkohol, snacks og flodhest-titting var inkludert. Senere paa kvelden moettes vi alle 5 og resten av gruppen paa en afrikansk fullstappet restaurant, hvor musikk, dans og buffet var paa menyen. Utenfor lokalet derimot var det en trampoline, hvor Bettina hadde et uhell. Hun hoppet, spratt fremover og traff kanten av trampolinen med leppen hennes. Alfred og Mike gjorde alt de kunne for aa rense og fikse, men vi innsaa snart at kuttet var for dypt og at vi maatte en tur paa et privat sykehus. I Zimbabwe! Her fikk hun 3 sting, satt paa et plasterlapp og ble tatt med tilbake til restauranten hvor middag og underholdningen var I fulle sving. Hun klarte derimot ikke aa spise det helt store, saa det endte med at Iselin hadde en buffet, og hun snek unna en gaffel her og der. Saa hun fikk I alle fall litt mat I paasan J
Neste morgen pakket vi ut av rommene og dro til Victoria Falls, et av verdens 7 underverker. Problemet derimot, var at det ikke hadde vaert saa mye mengder med vann I elven paa over 50 aar, og at man derfor ikke saa stort annet et vann-skyene som dekket omraadet. Vi ble soekk vaate, bra vi ikke hadde tatt med Elisabeth sitt kamera! Vi saa imidlertidig omrisset av den store fossen og ogsaa flere av de smaa, men opplevelsen av aa ha sett Victoria Falls var ikke helt der. Gratis dusj I alle fall! Dette maa vi tilbake aa se en annen gang. Vi gikk ut igjen av parken, skiftet klaer og plasteret til Bettina, og kjoerte videre til neste destinasjon.
Campen laa litt utenfor Hwange, og er kjent for aa ha et av Afrikas beste dyreomgivelser. Vi satt opp teltene, som alltid er det foerste vi gjoer naar vi kommer til et sted, spiste lunch og slappet av litt paa campen, foer vi ble hentet av en lokal guide som skulle kjoere oss paa en game drive inn I solnedgangen. Bilen vi skulle kjoere var en aapen jeep og vi bega oss ut paa den humpete sandveien. Vi saa flere giraffer, kom helt innpaa (alt for naerme spoer du oss) 4 voksne elefanter, vortesvin og masse buffaloer (saa naa manglet bare leopard for “the big 5”. Vi hadde nok en skummel opplevelse med en elefant, da guiden lyste opp skogen etter solnedang og traff en baby-elefant med lyset. Det vi antok var moren begynte aa loepe mot bilen fra inne I skogen, og vi kom oss kjapt av gaardet, saa den voksne elefanten stopet opp. Vi hadde flaks, en elefant kan loepe I 45 km/t, og den humpete veien tillater ikke bilen aa kjoere saa kjapt. Vi kjoerte litt videre og plutselig “datt” det hundrevis av bavianer ned fra traerne paa begge sider av veien. Helt utrolig at saa mange aper kan vaere I et tre! Kjempe morsomt aa se. Vi dro tilbake paa campen, spiste middag og satt litt rundt baalet og saa paa det opplyste vannhullet nedenfor camingplassen. Samme natt vaaknet vi (alle utenom Iselin som alltid sover som en stein) av lyder vi trodde var elefanter som sloss. Det viste seg at det var to hann-loever som sloss nede ved vannhullet. Det var kun noen faa paa gruppen som fikk se de, noen bare et glimp av dem I det de loep av gaardet, men tenk aa bli vekket midt paa natten av loevekrangel! Det var en artig opplevelse.
Neste dag kjoerte vi soerover, gjennom Bulaway som er Zimbabwes nest stoerste by der vi kjoepte paafyll av vann, soft drinks og godteri. Etter et par times kjoeretur videre soerover kom vi til vaarnest siste camingsted. Vi spiste en kjapp lunch og dro paa neshorn-safari! Utenfor parken sto det er skilt som sa at dersom du saa mistenkelig ut (at du ville skade neshornene) ville du blitt skutt paa stedet. Zimbabwe har lenge hatt problemer med folk som dreper neshorn og selger horn og alt som er paa svarteboersen for mange hundre tusen USD. Siden I fjor har mengden neshorn I Zimbabwe blitt halvvert nettopp pga dette, og regjeringen har naa satt inn toeffe tak for a forhindre dette. I en aapen truck med et sete foran paa panseret humpet vi gjennom Matabo nasjonalpark der de har over halvparten av verdens sorte neshorn (230 av 450). Vi saa foerst to neshorn, vi gikk ut av bilen og naermere for “aa faa et bra bilde”. Disse trakk seg imidlertidig unna, saa vi gjorde det samme for aa ikke irritere dem. Vi kjoerte videre paa neshorn-safari, og da vi var kommet til et viewpoint, ba guiden oss gaa ut av bilen og foelge etter han inn I busken. Vi skulle lete etter favoritt-neshornet hans; et 47 aar gammelt hann-neshorn med et 94 cm langt horn! Og dette krypet skulle vi lete etter til fots! For en syk ide! Plutselig stoppet guiden og sa “woow, there’s my boy”, og der var han sannelig. I et gjoermehull og koste seg I solsteken. Guiden mente det var trygt aa gaa naermere, og det endte med at vi sto ca 8 meter unna prakteksempelet. Det var sykt. Saa naerme et saa svaert neshorn. Vi satt paa huk og beundret han, da han plutselig reiste seg opp og det var “time to go”. Wow, vi var litt redde der vi listet oss avgaarde. Ingenting annet klarte aa overgaa dette paa safarien, saa vi fant veien tilbake til campet, spiste en fantastisk middag som alltid og tok kvelden. For en dag!
De to neste dagene brukte vi paa aa komme oss til Johannesburg, med et stopp paa nok en campingplass. Dagen vi ankom I Johannesburg var det 17 mai, og dette feiret vi ved aa vekke resten av gruppen med kaserolle-spilling og norske 17 mai sanger! Vi klarte aa slepe dem opp og nesten alle (utenom “fugletitteren” fra tyskland) var med paa 17 mai lekene vi arrangerte for dem. Vi hadde malt det norske flagget paa kinnene vaare og laget flagg ut av en pinne, reisedokumeter og gaffateip. Vi arrangerte potetloep (men hadde ikke poteter, saa vi brukte tomater), hinderloype og henteleken. Alle var engasjerte og de synes det var morsomt aa se en del av vaar tradisjon! Paa veien til Johannesburg stoppet vi paa mange bensinstasjoner og butikker saa vi kunne kjoepe is og brus. Vi stoppet ogsaa paa et kjoepesenter der vi kjoepte en gave til Alfred som han skulle faa senere paa kvelden. Vi kjoepte en hodelykt (for det hadde han ikke og det er bud 1 naar man bor I telt), sjokolade, et morsomt kort som han hadde snakket om I flere uker og en penn (han hadde aldri en tilgjengelig). Vi puttet ogsaa oppi en bok flere av oss har lest, og sist men ikke minst; vi skrev en sang til han som vi fremfoerte paa kvelden og som han ogsaa fikk I boksen sin! Han ble veldig roert J vi kom frem til Drifters I Johannesburg og oevde inn siste delen av sangen (som vi hadde skrevet paa bussen samme dag ) og fikk fremfoert denne foer Janet skulle dra til flyplassen. Det ble veldig vellykket, alle lo og synes sangen var veldig bra. Etterpaa spiste vi middag, slo til med en lasagne den siste dagen paa ferie og feiret nasjonaldagen som bare vi kan! Turen var offisielt over og naa sitter vi paa flyet paa vei hjem og skriver siste del av bloggen. Kjempetrist aa skulle dra hjem naa, Elisabeth har forlatt oss til fordel for England og vi lander paa Gardermoen om halvannen time!
Vi har hatt en helt fantastisk tur, ogsaa I Afrika, og haaper dere som har lest bloggen har satt pris paa det vi har skrevet. Dette innlegget har blitt veldig langt, men det er bare fordi vi har oplevd helt sykt mye og kost livet av oss J turen kunne ikke blitt bedre, vi er alle kjempeglade for at vi dro paa denne lange turen og fikk sjansen til aa se saa mange hjoerner av verden. Takk for en fantastisk herlig tur jenter!
The end
Vi ankom Cape Town etter en 20 timers flyreise fra Sydney, og satte kursen mot Kimberly hotell som vi I hui og hast hadde booket online ved mellomlanding I Johannesburg. Her skulle vi tilbringe de kommende nettene foer den etterlengtede safarituren rundt I afrika skulle begynne. Vi hadde ingen forventinger til stedet, det eneste vi visste var at det var billig og sentralt. Klokken var 10 paa kvelden da vi ankom Kimberly med all baggasjen paa ryggen, vi noelte da vi sto utenfor doren. Det var neammelig hoey musikk og lyd fra mange festene mennesker paa innsiden. Var det her vi skulle sove? Hostellets resepsjon viste seg aa vaere en stappfull bar med en rar blanding mennesker, som vi maatte maake oss gjennom og fram til bardisken, for aa sjekke inn. Joda, her skulle vi sove, vi matte bare komme oss inn paa bakrommet, og klatre fire falleferdige trapper foer vi fant rommene vaare. Her var det flere overraskelser. Sigrid og Iselin sitt rom besto av en seng, do, dusj og vask I samme rom, og uten skillevegg. Doen var bokstavelig talt nattbordet. Ingen grunn til aa vaere sjenerte! Men man kan ikke klage, stedet var sentralt, billig, og menyen var god. Neste dag, byttet vi rom og valgte aa bo der de foelgende nettene. I Cape town fikk vi sett Green marked squere, et marked fullt av afrikanske suvernier, og long street som er hoved shopping gaten. Vi tok ogsaa fergen ut til Robben Island, og fikk en guidet tur rundt paa oeyen. Dag tre, sjekket vi ut av Kimberly og dro til Drifters inn, hvor vi skulle moete resten av gruppen. Vi fikk bakoversveis da vi smugtittet paa listen over paameldte. Tilsammen var vi 13 stk som skulle paa tur, 7 var over 45 aar, en norsk jente paa 27, og en finsk jente paa 32. Ikke helt aldersgruppen vi hadde regnet med, vi kunne jo tatt med dere, mamma og pappa. Vi dro ut og spiste middag, og heller ikke guiden Alfred gjorde et godt foersteinntrykk. Han slo ann uforstaaelige toerrvitser, og Sigrid som satt ved siden han, visste ikke helt hvordn hun skulle respondere paa alle rariteter som kom fra sidemann. Men av alle foersteinntrykkene vi hadde, er det vaar kjeare Alfie-boy som har vist seg aa vaere den mest positive overraskelsen. Det finnes aldri et problem for han, og alt vi spoer om, har han enten en loesning paa, eller saa finner han en. Hans personlige motto er ‘hakuna matata’ og om vi spoer om lov til noe, svarer han alltid ‘go for it!’ Han er en bondegutt fra ingenmannsland vest for Johannesburg, med hele 46 innbyggere. Han ser lite afrikansk ut, med sine lysebla oyne, fregner og sine oransje lokker (med en nyklippet Mohawk)! Og en mer kunnskapsrik guide kunne vi neppe faatt. Dere faar hoere mer om Alfie senere..
Dag en, besokte vi en vingaard I Stellenbosch hvor vin og ostesmaking sto paa menyen. Vi som er uerfarene vinsmakere fant dette veldig interessant. Og ivrigheten kan man ikke klage paa. Vi smakte I vei, krysset av paa vinkartet og det endte med at vi kjopte med oss 6 vinflasker som vi koste oss med, videre paa turen. Shiraz, Pinotage og Savingon Blanc var desidert favorittene. Paa veien tilbake til Drifters I Cape Town stoppet vi innom en liten landsby hvor man kunne shoppe litt afrikanske suvernirer, og vi fikk sett et typisk afrikansk bryllupsfoelge lage leven I gaten da de tutende kjoerte forbi. Vi kom tilbake til hotellet, og etter en dusj og litt pynting var vi klare til middag. Resten av gruppen hadde forsaavidt ikke skiftet etter dagens aktiviteter, men som vi alltid sier: heller overpyntet enn underpyntet. Sushi og norsk laks sto paa menyen, og vi koste oss gjennom forett, hovedrett og dessert.
Dag to sto vi opp tidlig og sto klare ved foten av Table Mountain foer kl 9. To timer og mye vann senere var vi paa toppen, tok noen kjappe bilder foer vi maatte skynde oss ned igjen for aa rekke aa vaere nede innen de tre timene vi var gitt, var gaatt. Veldig fin tur med en helt fantastisk utsikt fra toppen. Da vi fant igjen trucken og gruppen vaar paa bunnen, bar turen videre til Cape Point, Afrikas soerligste punkt, og Cape the good hope. Her saa vi turens foerste strutser, dizzier (et stort marsvin som vi kalte det) og baboon-aper. Kjempe soete, men vi kunne ikke ha paa vesker eller synlige kameraer, for da kunne apene rappe de. Paa vei tilbake til sentrum kjoerte vi innom et sted hvor det var masse ville pingviner. Paa kvelden spiste vi paa en lokal akrikansk restaurant, og saa originale som vi er bestilte vi fajitas og quesadilla.
Neste dag kjoerte vi gjennom det kjente vin-stedet Swartland, paa vaar lange ferd oppover vest-kysten. Der spiste vi lunch og saa paa utsikten. Resten av dagen kjoerte vi i trucken, og sent paa kvelden parkerte vi uti ingenmansland, satt opp teltene, Alfie smekret sammen en deilig middag og vi hadde bli-kjent-leker frem til vi fant teltet vaart og sovnet. Dagen etter krysset vi grensen til Namibia, og fant en camp langs Orange River, som deler de to landene. Her skulle vi la trucken staa I et doegn, mens vi skulle gardere oss to og to I hver vaar kano, pakke 3 vannfaste boetter per kano, og legge ut paa en 3 timers padletur nedover elven. To av kanoene veltet midt uti elven, men lette som vi er floyt vi som bare det, selv etter en 180 graders vending nedover strommen og endte opp med bakenden foran. Det var en helt fantastisk padletur, og vi sang firstemte loevenes konge sanger nedover elven. Vi fant oss en koselig stranddyne hvor vi skulle sove under aapen himmel. Alfred lagde en kjempegod gryterett og paa kvelden fikk vi feiret bursdagen til Teresa, et av gruppemedlemmene fra Australia. Vi sovnet under klar stjernehimmel og trengte ikke noen lommelykt for maanen lyste opp hele omraadet. Neste morgen vaaknet vi av frokostforberedelsene lenge foer solen hadde vist seg frem over fjellene. Vi padlet oss tilbake til basecampen hvor vi slappet av og koste oss ved bassengkanten med resten av gruppen. Nok en natt fikk vi sove under stjernehimmelen og tidlig neste morgen TOK vi trucken og kjoerte til Fish river Canyon, som er den nest stoerste av sitt slag I verden, etter Grand Canyon. Kjempe fin utsikt og fin tur opp paa toppen. Vi spiste en fantastisk god pasta-lunch som Alfred hadde forberedt mens vi gikk paa tur. Foran oss ventet en lang kjoeretur og vi kom tilslutt frem til campstedet vaart de neste 3 nettene, langt inne I den Namibiske oerkenen. Campstedet laa innenfor det private game-omraadet til Drifters, der vi senere skulle paa safari. Denne campen var fantastisk, der den var plassert mellom fjell og roede sandyner.
Neste morgen sto vi opp og gikk paa tur til soloppgangen og fikk se mange smaadyr og ogsaa en giftig slange og vi “spilte paa fjell”. Vi kastet smaastein mot de store steiblokkene som dannet ‘fjellet” og da smaasteinen falt nedover lagde det lyd pga det hoeye nivaet av jern inne I steinen. Resten av dagen slappet vi av paa campet og brukte tiden paa aa bli bedre kjent med medlemmene. Paa kvelden lurte vi Robert, mannen til Terasa, for han hadde en smule problemer med aa se forskjell paa oss 4. Saa vi trappet opp I tights, hvit topp og likt haarbaand og ba han fortelle oss hvem som var hvem. Kjempegoey, han hadde ikke peiling. Mike derimot, vennen til Terasa og Robert hoerte forskjell paa oss ved bare aa hoere oss prate. Da ble det enda morsommere. Etter denne leken fulgte han imidlertidig bedre med, og paa slutten av turen kunne han si hvem som hadde hvilket teppe, sko, haarbaand og gensere J Senere paa kvelden fikk vi regn (I oerkenen!), men heldige som vi var hadde vi satt opp teltet vaart og hold toss relativt toerre. “Morgenen” etter, kl 4 paa natten, sto vi opp, drakk en kopp kakao og kjoerte trucken I 3 timer og endte opp ved foten av foerste sanddyne I Sussovlei-desert. Her skulle vi bokstavelig talt gaa paa tur I oerkenen. 9 sandyner, og ende opp paa Big Mama og deretter gaa ned igjen og finne trucken. Vi hadde flaks med at det var overskyet, drakk en liter vann hver og gikk barbeint de neste to timene. Det var en helt fantastisk opplevelse, a foele sanden forsvinne under foettene vaares og bokstavelig talt maatte ta loepefart og virkelig slite for a klare aa kave seg til toppen av hver av sanddynene. Vi var utslitt da vi kom til Big Mama og satt oss paa toppen og saa tilbake paa fotsporene vaare. Vi kjoerte tilbake til campen og slappet av et par timer foer vi skulle kjoere en game-drive rundt om paa omraadet. Det var mange smaadyr og kryp aa se, soete rever og masse springbok (en type antilope). Og ikke minst fugler da, som var hovedfokuset til de 3 tyskerne paa turen vaar.
Neste morgen pakket vi ned teltene og sakene vaare og kjoerte til Swakopmund, en moderne relativt stor by mellom hav og oerken. Her skulle vi sove I seng I to netter! Da vi kom fortalte daglig leder av hostellet oss at samme morgen hadde ALT blitt dekket av sand, pga en sandstorm, og at hun hadde gjort saa godt hun kunne for aa rydde det opp. Sandstorm! Paa kvelden dro vi ut aa spiste noen gigant-porsjoner av pizza og pasta. Over halvparten var igjen, som var kjempegodt til lunch neste dag! Tror vi toemte restuaranten for doggy-bagger den kvelden! Etter middagen dro Alfred, Ann-Elin (hun norske paa 27) og vi 4 til en lokal bar for aa spille biljard. Det ble relativt sent, og vi hadde det relativt goey. Timingingen var muligens litt daarlig, I og med at foerste ting paa listen dagen etter var fallskjermhopping og quadbiking I orkenen.. Men vi kom oss opp, spiste god egg og bacon frokost (Bettina var allerede paa quadbiking, I og med at hun skulle gjoere det og vi 3 andre skulle hoppe I fallskjerm). Hun var heldigvis tilbake foer vi skulle dra, saa hun fikk vaert med aa se paa. Fallskjermhopping er helt sykt. Vi kom til et skur med alluminiums-tak uten doerer og flyet sto klart utenfor. Saa ut som et modellfly, med propeller og cockpit og 4 passasjerer (I “bagasjerommet”) I samme rom. Fascinerende. Vi tok paa oss dressene, selene og moette de vi skulle hoppe med. Kjempemorsomme gutter/menn som slo ann spoeker som fikk bort den verste nervoesiteten. Iselin og Ann-Elin skulle hoppe foerst, og de andre ble igjen paa bakken fordi det ikke var plass I flyet.. 25 minutters flytur og 10 000 feet senere var flyet paa plass der vi skulle hoppe, vi hektet oss sammen og ut bar det. Etter 35 sekunder og tidenes adrenalinkick utloeste fallskjermen seg og vi svevde over Namibiansk oerken og hav I 4-5 minutter foer vi landet trygt paa bakken med bena foerst. Herlig!! Turens beste opplevelse saalangt! Dette ville vi gjoere paa nytt og nytt. Saa var det Sigrid og Elisabeth sin tur, gira som de var satt de seg paa det komfortable flygulvet og oppover bar det. De landet trygt de ogsaa, og vi var alle enige om at dette ville vi gjoere igjen, men neste gang skulle vi ikke dra ut dagen I forkant! Vi dro tilbake til hostellet og saa paa resultatet av hoppingen, som vi hadde paa film! Bettina sin quadbiking, som gaar ut paa aa kjoere en firhjuling opp og ned sandynene sammen med en guide, hadde ogsaa vaert fantastisk. Saa vi var alle fornoyde med dagens aktiviteter. Paa kvelden tok vi nok en tur til samme bar og spilte biljard. Vi tok kvelden tidligere enn dagen I forkant og fant sengene vaare.
Paa vei til neste campsted I Spitskop stoppet vi paa seal colony of Cape Cross. Det var heeeelt sykt! Vi har aldri sett saa mange dyr paa en gang. Det var seler overalt! De kravlet opp paa hverandre og sloss med hverandre. Det er verdens stoerste selkoloni med 35000 seler og helt utrolig aa se paa. De hadde et veldig fint omraade med vann, sand og steiner om hverandre, men ut I fra lydene de lagde hoertes det ut som om de hadde det veldig vondt. De hylte og skrek, men dette er visst selers maate aa kommunisere paa. Resten av dagen brukte vi paa aa kjoere hele veien til Spitskop. Vi satte opp campen paa et kjempe fint sted omringet av fjell som var saa velplassert at det nesten saa fake ut. Paa kvelden fikk vi besoek av lokalfolk fra stedet som danset og sang for oss, og etter forespoersel fra gruppen fikk vi fremfoert den norske versjonen av “In the jungle”. Veldig soete folk!
Dagen etter dro vi videre igjen. Naa til Brandberg hvor vi tilbrakte mesteparten av dagen paa gressplenen ved bassenget og spilte kort. Kl. Halv 4 skulle vi tilbake til gruppen for aa dra aa se paa bushman utgravinger og “white lady”(helleristninger). Vi hadde bare Elisabeth sin 10$ klokke fra Singapore aa foelge, og vi fikk alle bakoversveis da vi kom tilbake til campen og det viste seg at de andre hadde dratt for en halv time siden. Klokken til Elisabeth gikk nemlig en halvtime for sent! Saa dette fikk ikke vi med oss, vi fikk derimot en deilig og avslappet ettermiddag ved bassenget. Da fikk vi tid til aa oeve inn en 4 stemt Afrikansk sang som Sigrid og Elisabeth laerte paa videregaaende. Dette fremfoerte vi for de andre paa kvelden. Nok en underholdning fra “the girls” (som var kallenavnet vaart I loepet av turen).
Neste stopp var Etosha nasjonalpark hvor vi skulle se mange ville dyr. Der saa vi zebraer, rever, giraffer, gnuger og stork. Paa veien til campen oplevde vi noe interessant. 5 meter utenfor veien saa vi en elefant, som vi stoppet for og tok bilder. Alfred ville imidlertidig kjoere videre, for aa ikke irritere den unge hann-elefanten. Foer han rakk dette, hadde elefanten gaatt ut I veien og det sto naa en ca 15 aar gammel elefant 5-6 meter unna trucken. Alfred stoppet motoren og skrek “shut up!”. Hele bussen ble stille. Sigrid, Iselin og Alfred satt I forsetet og vi spurte han forsiktig om dette var en farlig situasjon og om elefanten var I stand til aa drepe oss. “Yes, he’s got about 10 000 muscles in his trunk only, he can kick in the front window without a problem if he wants to”. Herregud, saa redde vi var. Elefanten var kjempesinna fordi vi befant oss paa hans omraade, tutet med snabelen og viftet med oerene. Vi provde a kjoere mot den, men det ble bare verre og det endte med at vi maatte snu og kjoere en times tid omvei. Vi kjoerte den veien vi kom fra, og den var det sannelig en annen elefant! Saa vi stoppet trucken ca 100 meter unna, og ventet til elefanten hadde passert oss. En saa svaer elefant RETT utenfor trucken skremte oss alle, men samtidig var det en helt sinnsykt kul opplevelse. Hvem har vel opplevd det? Campen for denne natten befant seg ved et opplyst vannhull hvor vi tilbrakte kvelden og fikk se loever, giraffer og neshorn paa avstand. Doedskult!
Denne dagen skulle vi egentlig campe langs Okavango River, men paa grunn av oversvoemmelse maatte vi improvisere og finne et annet overnattingssted. Vi ble alle enige, og det endte med at vi dro direkte til Botswana og inn i jungelen. Det var en forskningspark og vi ble bedt om aa vaere stille fordi de andre besoekende tilbrakte natten der for aa forske paa dyrelyder og observere omgivelsene. Morgenen etter sto vi opp tidlig for aa se etter flodhester, noe som var ganske mislykket fordi vi ikke saa noen. Vi saa derimot mange aper I traerne over og rundt oss. Herfra dro vi videre til Maun, en av drifters egne camper. Her spilte vi volleyball, tok I bruk baren og hadde en koselig kveld med eierne av baren. Vi fikk smake paa en afrikansk drink, Amarula.
Neste dag pakket vi lillesekken for aa dra paa overnattingstur paa en halvoey. Vi byttet truck for denne turen, og bilen vi naa var I kunne kjoere I roeft terreng! Paa vei til der kano-turen skulle begynne kjoerte vi rett over mengder med vann, rester av oversvommelsen som hadde rammet omraadet. Vi hadde vann helt opp til de aapne vinduene, og det kom vann inn I bussen. Humpete og morsom tur. Etter en times tid kom vi frem til lunchstedet, og etter vi spiste garderte vi oss to og to i utskjerte tre-kanoer og skulle bli padlet nedover en smal elv, full av hoyt siv og fine blomster. Vi saa et par kjempefine fargerike frosker og mye fugler. Elven hadde baade krokodiller og flodhester, men vi saa ingen, heldigvis I og med at vi satt ca 10 cm over vannivaaet. Helt fantastisk opplevelse. Plutselig var vi fremme og her hadde en lokal gutt satt opp teltene og middagen var nesten klar. Dette var luksus! Kati fra Finland hadde bursdag denne dagen, og vi fikk servert pasta carbonara og sang bursdagsangen baade paa norsk og engelsk. Samme morgen vekket vi henne opp med bursdagssang I teltet, og hun fikk et kjede av oss. Etter aa ha hoert flodhest-lyder hele kvelden og natten, var flodhest-safarien morgenen etter ekstra spennende og mer vellykket. Vi saa masse flodhester og en krokodille! Kjempesoete med smaa oerer og oeyne over vannet og resten av den 1-1,5 tonns kroppen under vann. Vi saa de dominante mann-flodhestenes omraade, som er markert ved at flodhesten baesjer ned traerne paa “hippo-highway” som skiller omraadet fra det ved siden av. Fascinerende. Vi saa ogsaa masse fotspor, de er svaere! Vi saa naturlige marihuana-planter og tusen aar gamle traer som hadde skader etter at elefantene hadde “kloedd/skrapet av gjoermen de hadde paa kroppen” paa traerne. Vi fant veien tilbake til campen, gjennom meter-hoyt gress og elefantfotspor. Vi kjoerte bussen tilbake til Maun Drifters camp, hvor vi byttet tilbake til den gode gamle trucken, foer vi kjoerte til neste camp som var I Nata! Her kom vi frem etter solnedgang, hoppet I dusjen og gikk ut for aa spise paa en lokal restaurant! Vi delte en deilig flaske roedvin og spiste lamb shops og spare-ribs! Kjempegodt.
Paa vei til Zimbabwe og Victoria Falls, dro vi innom Chobe nasjonalpark. Her kjoerte vi en game-drive med en lokal guide der vi saa flodhester, masse antiloper, krokodiller, vortesvin og storker! Kjempe fin tur, men var litt bitre da guiden fortalte at samme morgen hadde det vaert leoard der. Det ville jo vi ogsaa se! Vi kjoerte over grensen til Zimbabwe, som var overraskende lett, inntil vi ble stoppet rett over grensen av en politimann som ville ha en sandwich og en flaske vann, saa vi ga han det for aa faa kjoere videre. Her endret landskapet seg. Mange flere mennesker og fattigdom, I motsetning til baade Soer-Afrika, Namibia og Botswana hvor det stort sett var bare landskap og dyr! Vi kom frem til hostellet I Victoria Falls, der vi skulle tilbringe de to neste nettene I en seng. Paa kvelden fikk vi underholdning av en lokal musikk-gruppe, 3 jenter og 3 gutter hvor han ene spilte trommer. De var kjempeflinke, baade til aa synge og danse, og vi ble en etter en invitert opp til en dans. Vi foelte oss imidlertidig relativt dumme der vi sto ved siden av de rytmiske kroppene som beveget seg helt sinnsykt fort og kontrollert. Vi kjoepte cd’en deres, saa vi kan hoere paa dem igjen naar vi kommer hjem! Etterpaa faareslo Alfred at vi skulle lage t-skjorter fra turen, og den kvelden planla hele gruppen hvordan de skulle se ut. Resultatet to dager etterpaa ble overraskende bra! Vi hadde ogsaa bestemt oss for hva vi skulle gjoere dagen etter, I og med at denne dagen var opp til den enkelte aa planlegge. Det endte med at Sigrid, Elisabeth, Ann-Elin og Iselin gjorde “Gorge Swing” over Victoria Falls. Dette er som bungy-jumping, bare at den svinger fra side til side I stedet for opp og ned (som visstnok skal vaere bedre for nakken). 70 meters fritt fall nedover en oversvoemt Victoria Falls er ikke hverdagskost for aa si det saann. Vi ankom en tre-hytte ved tuppen av et stu, der vi fikk montert utstyret og vi ruslet ned til plattformen der vi skulle hoppe fra. Det var helt sykt. Paa en maate verre en fallskjerm, I og med at man her ser hvor “naerme” bakken er, og du faktisk maa ta skrittet og hoppe selv. Robert fra Australia hadde kjoept “full day adrenalin”-kort, men han var likevel den mest nervoese av oss! Helt sinnsyk opplevelse, 70 meter er langt aa falle naar du kun henger I et tau. Dette var turens andre syyyke adrenalin-kick! Bettina hadde bestemt seg for aa vaere med paa sunset-cruise, der alkohol, snacks og flodhest-titting var inkludert. Senere paa kvelden moettes vi alle 5 og resten av gruppen paa en afrikansk fullstappet restaurant, hvor musikk, dans og buffet var paa menyen. Utenfor lokalet derimot var det en trampoline, hvor Bettina hadde et uhell. Hun hoppet, spratt fremover og traff kanten av trampolinen med leppen hennes. Alfred og Mike gjorde alt de kunne for aa rense og fikse, men vi innsaa snart at kuttet var for dypt og at vi maatte en tur paa et privat sykehus. I Zimbabwe! Her fikk hun 3 sting, satt paa et plasterlapp og ble tatt med tilbake til restauranten hvor middag og underholdningen var I fulle sving. Hun klarte derimot ikke aa spise det helt store, saa det endte med at Iselin hadde en buffet, og hun snek unna en gaffel her og der. Saa hun fikk I alle fall litt mat I paasan J
Neste morgen pakket vi ut av rommene og dro til Victoria Falls, et av verdens 7 underverker. Problemet derimot, var at det ikke hadde vaert saa mye mengder med vann I elven paa over 50 aar, og at man derfor ikke saa stort annet et vann-skyene som dekket omraadet. Vi ble soekk vaate, bra vi ikke hadde tatt med Elisabeth sitt kamera! Vi saa imidlertidig omrisset av den store fossen og ogsaa flere av de smaa, men opplevelsen av aa ha sett Victoria Falls var ikke helt der. Gratis dusj I alle fall! Dette maa vi tilbake aa se en annen gang. Vi gikk ut igjen av parken, skiftet klaer og plasteret til Bettina, og kjoerte videre til neste destinasjon.
Campen laa litt utenfor Hwange, og er kjent for aa ha et av Afrikas beste dyreomgivelser. Vi satt opp teltene, som alltid er det foerste vi gjoer naar vi kommer til et sted, spiste lunch og slappet av litt paa campen, foer vi ble hentet av en lokal guide som skulle kjoere oss paa en game drive inn I solnedgangen. Bilen vi skulle kjoere var en aapen jeep og vi bega oss ut paa den humpete sandveien. Vi saa flere giraffer, kom helt innpaa (alt for naerme spoer du oss) 4 voksne elefanter, vortesvin og masse buffaloer (saa naa manglet bare leopard for “the big 5”. Vi hadde nok en skummel opplevelse med en elefant, da guiden lyste opp skogen etter solnedang og traff en baby-elefant med lyset. Det vi antok var moren begynte aa loepe mot bilen fra inne I skogen, og vi kom oss kjapt av gaardet, saa den voksne elefanten stopet opp. Vi hadde flaks, en elefant kan loepe I 45 km/t, og den humpete veien tillater ikke bilen aa kjoere saa kjapt. Vi kjoerte litt videre og plutselig “datt” det hundrevis av bavianer ned fra traerne paa begge sider av veien. Helt utrolig at saa mange aper kan vaere I et tre! Kjempe morsomt aa se. Vi dro tilbake paa campen, spiste middag og satt litt rundt baalet og saa paa det opplyste vannhullet nedenfor camingplassen. Samme natt vaaknet vi (alle utenom Iselin som alltid sover som en stein) av lyder vi trodde var elefanter som sloss. Det viste seg at det var to hann-loever som sloss nede ved vannhullet. Det var kun noen faa paa gruppen som fikk se de, noen bare et glimp av dem I det de loep av gaardet, men tenk aa bli vekket midt paa natten av loevekrangel! Det var en artig opplevelse.
Neste dag kjoerte vi soerover, gjennom Bulaway som er Zimbabwes nest stoerste by der vi kjoepte paafyll av vann, soft drinks og godteri. Etter et par times kjoeretur videre soerover kom vi til vaarnest siste camingsted. Vi spiste en kjapp lunch og dro paa neshorn-safari! Utenfor parken sto det er skilt som sa at dersom du saa mistenkelig ut (at du ville skade neshornene) ville du blitt skutt paa stedet. Zimbabwe har lenge hatt problemer med folk som dreper neshorn og selger horn og alt som er paa svarteboersen for mange hundre tusen USD. Siden I fjor har mengden neshorn I Zimbabwe blitt halvvert nettopp pga dette, og regjeringen har naa satt inn toeffe tak for a forhindre dette. I en aapen truck med et sete foran paa panseret humpet vi gjennom Matabo nasjonalpark der de har over halvparten av verdens sorte neshorn (230 av 450). Vi saa foerst to neshorn, vi gikk ut av bilen og naermere for “aa faa et bra bilde”. Disse trakk seg imidlertidig unna, saa vi gjorde det samme for aa ikke irritere dem. Vi kjoerte videre paa neshorn-safari, og da vi var kommet til et viewpoint, ba guiden oss gaa ut av bilen og foelge etter han inn I busken. Vi skulle lete etter favoritt-neshornet hans; et 47 aar gammelt hann-neshorn med et 94 cm langt horn! Og dette krypet skulle vi lete etter til fots! For en syk ide! Plutselig stoppet guiden og sa “woow, there’s my boy”, og der var han sannelig. I et gjoermehull og koste seg I solsteken. Guiden mente det var trygt aa gaa naermere, og det endte med at vi sto ca 8 meter unna prakteksempelet. Det var sykt. Saa naerme et saa svaert neshorn. Vi satt paa huk og beundret han, da han plutselig reiste seg opp og det var “time to go”. Wow, vi var litt redde der vi listet oss avgaarde. Ingenting annet klarte aa overgaa dette paa safarien, saa vi fant veien tilbake til campet, spiste en fantastisk middag som alltid og tok kvelden. For en dag!
De to neste dagene brukte vi paa aa komme oss til Johannesburg, med et stopp paa nok en campingplass. Dagen vi ankom I Johannesburg var det 17 mai, og dette feiret vi ved aa vekke resten av gruppen med kaserolle-spilling og norske 17 mai sanger! Vi klarte aa slepe dem opp og nesten alle (utenom “fugletitteren” fra tyskland) var med paa 17 mai lekene vi arrangerte for dem. Vi hadde malt det norske flagget paa kinnene vaare og laget flagg ut av en pinne, reisedokumeter og gaffateip. Vi arrangerte potetloep (men hadde ikke poteter, saa vi brukte tomater), hinderloype og henteleken. Alle var engasjerte og de synes det var morsomt aa se en del av vaar tradisjon! Paa veien til Johannesburg stoppet vi paa mange bensinstasjoner og butikker saa vi kunne kjoepe is og brus. Vi stoppet ogsaa paa et kjoepesenter der vi kjoepte en gave til Alfred som han skulle faa senere paa kvelden. Vi kjoepte en hodelykt (for det hadde han ikke og det er bud 1 naar man bor I telt), sjokolade, et morsomt kort som han hadde snakket om I flere uker og en penn (han hadde aldri en tilgjengelig). Vi puttet ogsaa oppi en bok flere av oss har lest, og sist men ikke minst; vi skrev en sang til han som vi fremfoerte paa kvelden og som han ogsaa fikk I boksen sin! Han ble veldig roert J vi kom frem til Drifters I Johannesburg og oevde inn siste delen av sangen (som vi hadde skrevet paa bussen samme dag ) og fikk fremfoert denne foer Janet skulle dra til flyplassen. Det ble veldig vellykket, alle lo og synes sangen var veldig bra. Etterpaa spiste vi middag, slo til med en lasagne den siste dagen paa ferie og feiret nasjonaldagen som bare vi kan! Turen var offisielt over og naa sitter vi paa flyet paa vei hjem og skriver siste del av bloggen. Kjempetrist aa skulle dra hjem naa, Elisabeth har forlatt oss til fordel for England og vi lander paa Gardermoen om halvannen time!
Vi har hatt en helt fantastisk tur, ogsaa I Afrika, og haaper dere som har lest bloggen har satt pris paa det vi har skrevet. Dette innlegget har blitt veldig langt, men det er bare fordi vi har oplevd helt sykt mye og kost livet av oss J turen kunne ikke blitt bedre, vi er alle kjempeglade for at vi dro paa denne lange turen og fikk sjansen til aa se saa mange hjoerner av verden. Takk for en fantastisk herlig tur jenter!
The end
Fiji!
Plutselig var vi bare tre paa vei til Fiji, et sted det viste seg vi visste lite om paa forhaand. Men er det et sted og en kultur det er lett aa leare seg aa like saa maa det vaare paa Fiji. Det skjoente vi da vi ble moett av sang og gitarspill fra menn I hawaiiskjorter, skjoert og blomster bak oeret, I det vi kom ut av flyet. Vi var alikevel litt skeptiske til vearet, ettersom det var meldt regn I ti dager fremover. Men I lopet av de to ukene vi var paa Fiji fikk vi regn bare en dag, og to kvelder/netter. Det gjelder bare aa Ikke ta sorgene paa forskudd! Vi bodde foerst en uke paa hovedoya, hvor vi kom oss fram ved hjelp av lokale busser og leide scootere. Det var faa turiseter her, og det var deilig aa foele paa det aa veare I et land saa ulikt Norge igjen. Aa kjoere scooter rundt om paa Fiji maa vaeare det herligste stedet aa nettopp gjoere dette, absolutt vaer eneste person vi kjoerte forbi veivet energisk med armene og ropte BULA! Og kjoerte vi gjennom landsbyer var det vanskelig aa ikke smile fra oere til oere med slike velkomster! Nautren var herlig, og brisen behagelig kjoelende. Vi tok oss inn paa Vakaviti, et forlatt lite gjestehus hvor vi fikk egen bungalow, bad og kjoekken. Vi bodde ogsaa to netter paa Beach house, et litt mer luksierioest hostel, hvor vi ogsaa red paa hester langs stranden og saa vidt opp I fjellet. Vi dro tilbake til Nadi siste natten, foer vi skulle ut paa ‘The Ultimate Lei’ som var en syv dagers oy-hopping vi hadde booket fra Sydney. Med reggae musikk og flere blomstrekledde Bula-menn klatret vi opp I fergen som skulle kjoere oss I fire timer til oyen vi skulle sove paa foerste natten. Himmelen var knall blaa, og fergen var fullstappet med mange nye mennesker aa bli kjent med. Men en ting er sikkert, paa Fiji er gjennomsnittsalderen paa turister under 30 aar!
‘Sunrise Resort’ var det foerste stedet vi skulle sove paa, og Terry, en god og rund morsfigur moette oss med disse ordene: ‘Welcome home!’ Terry var akkurat saa omsorgsfull som hun fremsto ved dette foerste moetet. I tilegg hadde hun en grov humor og en hjertelig latter som runget I veggene. Hun hadde to smaa nydelige barn, som kun for noen uker siden hadde fatt kraftige brannskader av kokende vann. Det er lite med leger og sykepleiere paa Fiji- oeyene (man maa til hovedoyen), og den lille jenta hadde fortsatt problemer medd aa gaa ordenlig av skaden hun hadde faatt paa insiden av laaret. Lillebroren hadde et stygt saar paa foten, som vi renset og bandasjerte. Vi la igjen halveparten av foerstehjelpskrinet, og forklarte Terry at det var viktig hun renset og byttet bandasjen. Det var ikke stort annet aa gjoere, enn aa proeve aa faa jenta til aa smile. Vi gav henne ballonger, en skrivebok og en penn fra India, noe hun tok imot med stor begeistring. Husene paa Sunrise var beskjedne, men menneskene og omgvielsene er ubeskrivelig. Vi gikk tvers gjennom oyen for aa komme til den fineste stranden. Her var stranden helt hvit, havet helt gjennomsiktig groent, og fiskene I alle regnbuens farger. Vi ble kjent med flere koselige folk, som vi ble reisende sammen med paa Fiji. Etter to netter paa Sunrise, var det 20 aarsdagen til Bettina! Ettersom vi sov paa sovesal, advarte vi de andre om at de ville bli vekket med bursdagsang tidlig dagen etter. Sigrid og Elisabeth maatte staa opp tidlig, for aa soerge for at Bettina ikke sto opp foerst (som hun pleier). Klokken syv snek de seg bort til kjoekkenet og fikk kokken til aa koke en kopp te. De samlet sammen all kjeksen de hadde kjoept og la det utvover paa fat. De hadde pakket inn syv smaa gaver, og la en av de paa fatet (de andre skulle hun faa spredt utover dagen, naar hun minst ventet det). I tilegg fikk de kjoept en hatt laget av bambusblader, og pyntet den med rosa blomster. Det skulle veare bursdagskronen. Mannen til Terry insisterte paa aa vaere med aa synge bursdagssang. Han fikk ogsaa med seg to danske gutter, som vi ikke kjente (enda), til aa vaere med paa sangen. Saa paa rekke og rad gikk de fem inn paa sovesalen med dundrende bursdagssang, og vekket Bettina som laa som en prinsesse under myggnettingen. Det ble den foerste av til sammen 8 bursdagssanger, paa fem forskjellige spraak; norsk, engelsk, fijiansk, fransk og dansk. Etter frokost tok vi baaten til andre siden av oyen, og tilbrakte formiddagen paa en hvit strand. Etterpaa dro vi videre til et nytt sted; Korovu, og vinket hade til Terry og familien. Korovu var mye stoerre, og hadde mange flere gjester. Det ble ordentlig bursdagsfeiring med selskapskonkurranse som Bettina vant! Det ble ogsaa tid til dans og kokkosnotthakking. Vi stupte troette I seng, og var klart for aa late oss mer paa stranden dagen etter. Vi moette ogsaa igjen Maikee og Sue, som vi foerst hadde mott paa Sunrise. To kjempesoete jenter, Maikee paa 18 fra Nederland, og Sue pa 27 aar fra Irland. De hadde moett hverandre I Australia og reist med hverandre etter det. Vi reiste videre til Kuata hvor vi skulle tilbringe to nye netter. Vi fikk en egen bungalow, til vaar store begeistring, og her moette vi ogsaa igjen de danske guttene: Christian, Christian, Christian og Nokkvi. Forvirrinende nok at de het det samme, vi hadde ogsaa vanskeligheter med aa forstaa hverandre, og det endte med at vi provede aa snakke dansk saa lenge vi var sammen med dem. Vi laerte flere danske ord, ettersom det eneste vi kunne fra foer av var: kartoffel, keuvert, og haletusse. Paa kuata spilte vi masse volleyball, badet, solte oss I hengekoyene, padlet kano, jaget kakelakker ut av Bungalowen vaar, besokte en lokal landsby og fikk vaere med paa en gudstjeneste der. I tillegg snorklet Bettina med Hai, mens Sigrid og Elisabeth dykket og matet hai. Siste Natten skulle vi tilbringe paa Beachcomber resort, som var en bitteliten oey, helt soer. Selv om oyen var liten, var selve resorted stort, med stor spisesal, med liveband, bilijardbord og et fantastisk koldtbord! Dagen etter dykket Sigrid og Elisabeth ned til et sunket skip. En utrolig spennede og skummel opplevelse der vi fikk utdelt hver vaar lommelykt til aa lyse opp skipet med. Skipet var nede paa ca 18 meters dyp, og vi dykket ned I korridorer og sprukne gulv. Vi gjorde store oyne og kunne ikke annet enn aa klamre oss til lommelyktene og hverandre. For en opplevelse!
Samme dag dro vi tilbake til hovedoya, og spiste avskjedsmiddag med Sue og Maikee. Plutselig kom regnet, og det hoeljet ned da vi lop tilbake til hostellet vaert. Da var Fijioppholdet over, og snart skulle et nytt kontinent utforskers. Foerst skulle vi bare et doegn innom Sydney, og plukke opp Iselin paa veien. Fiji var helt fantastisk, dette er noe av det naermeste man kommer Paradis!
‘Sunrise Resort’ var det foerste stedet vi skulle sove paa, og Terry, en god og rund morsfigur moette oss med disse ordene: ‘Welcome home!’ Terry var akkurat saa omsorgsfull som hun fremsto ved dette foerste moetet. I tilegg hadde hun en grov humor og en hjertelig latter som runget I veggene. Hun hadde to smaa nydelige barn, som kun for noen uker siden hadde fatt kraftige brannskader av kokende vann. Det er lite med leger og sykepleiere paa Fiji- oeyene (man maa til hovedoyen), og den lille jenta hadde fortsatt problemer medd aa gaa ordenlig av skaden hun hadde faatt paa insiden av laaret. Lillebroren hadde et stygt saar paa foten, som vi renset og bandasjerte. Vi la igjen halveparten av foerstehjelpskrinet, og forklarte Terry at det var viktig hun renset og byttet bandasjen. Det var ikke stort annet aa gjoere, enn aa proeve aa faa jenta til aa smile. Vi gav henne ballonger, en skrivebok og en penn fra India, noe hun tok imot med stor begeistring. Husene paa Sunrise var beskjedne, men menneskene og omgvielsene er ubeskrivelig. Vi gikk tvers gjennom oyen for aa komme til den fineste stranden. Her var stranden helt hvit, havet helt gjennomsiktig groent, og fiskene I alle regnbuens farger. Vi ble kjent med flere koselige folk, som vi ble reisende sammen med paa Fiji. Etter to netter paa Sunrise, var det 20 aarsdagen til Bettina! Ettersom vi sov paa sovesal, advarte vi de andre om at de ville bli vekket med bursdagsang tidlig dagen etter. Sigrid og Elisabeth maatte staa opp tidlig, for aa soerge for at Bettina ikke sto opp foerst (som hun pleier). Klokken syv snek de seg bort til kjoekkenet og fikk kokken til aa koke en kopp te. De samlet sammen all kjeksen de hadde kjoept og la det utvover paa fat. De hadde pakket inn syv smaa gaver, og la en av de paa fatet (de andre skulle hun faa spredt utover dagen, naar hun minst ventet det). I tilegg fikk de kjoept en hatt laget av bambusblader, og pyntet den med rosa blomster. Det skulle veare bursdagskronen. Mannen til Terry insisterte paa aa vaere med aa synge bursdagssang. Han fikk ogsaa med seg to danske gutter, som vi ikke kjente (enda), til aa vaere med paa sangen. Saa paa rekke og rad gikk de fem inn paa sovesalen med dundrende bursdagssang, og vekket Bettina som laa som en prinsesse under myggnettingen. Det ble den foerste av til sammen 8 bursdagssanger, paa fem forskjellige spraak; norsk, engelsk, fijiansk, fransk og dansk. Etter frokost tok vi baaten til andre siden av oyen, og tilbrakte formiddagen paa en hvit strand. Etterpaa dro vi videre til et nytt sted; Korovu, og vinket hade til Terry og familien. Korovu var mye stoerre, og hadde mange flere gjester. Det ble ordentlig bursdagsfeiring med selskapskonkurranse som Bettina vant! Det ble ogsaa tid til dans og kokkosnotthakking. Vi stupte troette I seng, og var klart for aa late oss mer paa stranden dagen etter. Vi moette ogsaa igjen Maikee og Sue, som vi foerst hadde mott paa Sunrise. To kjempesoete jenter, Maikee paa 18 fra Nederland, og Sue pa 27 aar fra Irland. De hadde moett hverandre I Australia og reist med hverandre etter det. Vi reiste videre til Kuata hvor vi skulle tilbringe to nye netter. Vi fikk en egen bungalow, til vaar store begeistring, og her moette vi ogsaa igjen de danske guttene: Christian, Christian, Christian og Nokkvi. Forvirrinende nok at de het det samme, vi hadde ogsaa vanskeligheter med aa forstaa hverandre, og det endte med at vi provede aa snakke dansk saa lenge vi var sammen med dem. Vi laerte flere danske ord, ettersom det eneste vi kunne fra foer av var: kartoffel, keuvert, og haletusse. Paa kuata spilte vi masse volleyball, badet, solte oss I hengekoyene, padlet kano, jaget kakelakker ut av Bungalowen vaar, besokte en lokal landsby og fikk vaere med paa en gudstjeneste der. I tillegg snorklet Bettina med Hai, mens Sigrid og Elisabeth dykket og matet hai. Siste Natten skulle vi tilbringe paa Beachcomber resort, som var en bitteliten oey, helt soer. Selv om oyen var liten, var selve resorted stort, med stor spisesal, med liveband, bilijardbord og et fantastisk koldtbord! Dagen etter dykket Sigrid og Elisabeth ned til et sunket skip. En utrolig spennede og skummel opplevelse der vi fikk utdelt hver vaar lommelykt til aa lyse opp skipet med. Skipet var nede paa ca 18 meters dyp, og vi dykket ned I korridorer og sprukne gulv. Vi gjorde store oyne og kunne ikke annet enn aa klamre oss til lommelyktene og hverandre. For en opplevelse!
Samme dag dro vi tilbake til hovedoya, og spiste avskjedsmiddag med Sue og Maikee. Plutselig kom regnet, og det hoeljet ned da vi lop tilbake til hostellet vaert. Da var Fijioppholdet over, og snart skulle et nytt kontinent utforskers. Foerst skulle vi bare et doegn innom Sydney, og plukke opp Iselin paa veien. Fiji var helt fantastisk, dette er noe av det naermeste man kommer Paradis!
søndag 9. mai 2010
Campinglivet
Vi var veldig fornoyde med bilen vi hadde faatt, en helt vanlig, lilla stasjonsvogn med alt campingutstyr vi trengte. Stoler, bord, tallerkener, bestikk, oppvask-redskaper, to gass-ovner, og to telt. Dette var naa vaart nye hus i to uker fremover. Vi hadde til og med faatt automatgir, og all bekymring over aa skulle gire med venstre hand forsvant. Vi satte ut paa veien (I venstrefelt) I retning Noosa. Et tettsted ca to timer nord for Brisbane. Her var det surfefestival, humoret var topp og vi fant oss en koselig campingplass I utkanten av sentrum. Vearet var imidlertidig ikke helt paa vaar side, og vi besteme oss for aa sove alle sammen I bilen, isteden for I teltet.. vi pakket bilen saa godt vi kunne, plassen ble mer en godt utnyttet, men mye soevn den natten kan vi ikke si at det ble. Dagen etter hadde nabo-campingbilen allerede forbarmet seg over oss og spurte om vi ville laane vanen deres til aa sove I neste natt! Sa neste natt sov vi relativt godt. Etter to netter I denne koselig surfebyen satte vi retningen mot flyplassen I Brisbane for aa plukke opp Diego, som kom flygende inn fra Thailand. Vi hadde beregnet god tid til flyplassen, og vi var kun 15 min unna da rattet paa bilen begynte aa riste. Det var ikke bare rattet som ristet, men hele bilen, og midt paa motorveien hadde vi ikke noe annet valg enn aa kjoere til side paa veiskulderen. Vi fant fram verktoyet som var I bilen og sjekket at ingen av hjulene var loese.. Da dette ikke viste seg aa veare problemet var tiden knapp og gode raad dyre, vi ringte etter hjelp og ble staende aa vente langs motorveien. Dette tok sin tid, og Iselin og Bettina ringte etter taxi for aa rekke aa hente Diego saa ikke han skulle bli forvirret over at ingen moette han der. Sigrid og Elisabeth sto igjen og ventet paa tauebilen som ogsaa endelig dukket opp. Vi hoppet inn i tauebilen og saa paa at vaar fine nyleide stasjonsvogn ble dratt opp paa lasteplanet. Sjaafoeren var kjempehjelpsom og hyggelig og forsikret oss om at dette sikkert ikke var noe ordentlig problem. Han kjoert bilen unna motorveien og kontaktet en bilmekaniker. Etter enda litt venting kom mekanikeren og begynte aa undersoke bilen. Men mekanikeren kunne ikke finne problemet der ute langs veien, og sa vi nok maatte dra til nearmeste verksted. Det ble ringt etter en ny tauebil og paa nytt satte vi oss inn. Vi ble kjoert en halvtime I motsatt retning og endte opp paa et gudsforlatt sted. Paa verkstedet baa de oss vente et par timer mens de skulle undersoke bilen, saa Sigrid og Elisabeth dro paa oppdagelsesferd I den ukjente byen. I mellomtiden fikk de hoere at Bettina og Iselin hadde moett Diego paa flyplassen og at de hadde dratt inn til Brisbane sentrum. Da bilen var undersoekt og de fortsatt ikke fant noe galt, satte Elisabeth og Sigrid seg inn aa satset paa at alt var I skjoenneste orden likevell. Med noye kartlesning fant vi akkurat den gaten Bettina,Iselin og Diego befant seg paa og vi var alle sammen samlet, glade og lattermilde over den kaotiske episoden, som bare kunne skjedd akkurat oss.. I dag var det st. Patricksday som ble feiert paa en irsk pub I sentrum paa kvelden, morsom opplevelse det ogsaa!
Dagen etter motte vi Hamish og Jen, et vennepar av sosteren til Elisabeth fra hun bodde I Australia. Vi spiste middag med de, og etterpaa tok de oss med paa en baattur langs elven I Brisabane. Vi hadde en natt til her foer vi matte bestemme oss for om vi skulle fortsette turen nordover der orkanen herjet, eller om vi skulle snu soerover igjen.
Regnet ville altsaa ikke gi seg I nord, saa vi fant ut at vi ville dra til Surfers Paradise soer for Brisbane. Regn paa en ren strandoy som Fraser Island var ikke akkurat det som fristet aller mest. Da vi kom frem var det straalende sol, vi parkerte og rigget oss til paa en campingplass og kom oss med en gang ned paa stranden! Det var utrolig fint. Mer finkornet sand har vi ikke sett foer, men her var det ogsaa veldig store bolger, saa det var nesten umulig aa bade. Vi maatte holde oss ved strandkanten hele tiden. Paa kvelden ble vi med paa en arrangert bar-runde, en interessant opplevelse. Dagen derpaa brukte vi paa aa slappe av paa stranden og kose oss:D
Saa bestemte vi oss for aa komme oss til Byron Bay. Vi ankom en campingplass sent paa kvelden og betalte for en gressflekk utenfor stroem omraadet. Vi fikk partkert bilen, satt opp teltene og skulle begynne aa lage mat. Et lite uhell da ovnen som Sigrid skulle bruke plutselig tok fyr, men den ble fort slukket og vi fikk laget ferdig pastaretten for kvelden. I og med at dette var foerste natten I denne byen maatte teste utelivet og tilbrakte resten av kvelden paa byens lokale utested. Vi hadde planer om aa sove lenge dagen etter, men da Bettina vaaknet tidlig paa morgenen av Sigrid som hoppet klissvaat inn I bilen, var det ingen tvil om at vi maatte komme oss videre. Regnet hamret paa bilen, teltene var nesten gjennomvaate, alle stolene og bordet laa og nesten floet I de 5 cm med vann som dekket hele gressplenen vi hadde campet paa. Vi har aldri pakket bilen saa fort, og kom oss avgaarde etter 15 minutter! Vi satte kursen mot kjente trakter, Arrawarra, Spot-X. Her fikk vi tildelt en fin liten plass, ved siden av to norske gutter som vi tilbragte de neste dagene med. Vi hadde en rolig kveld med kortspill og god mat, og fikk endelig sovet ordentlig inn morgenen etter. Paa kjokkenet paa Spot-X fikk vi se turens storste slange I viltliv, en svaering som laa oppa varmtvannstanken, herlig!
Lysten etter aa finne en folketom strand var stor og de norske guttene viste oss et koselig sted en time unna som de hadde vaert foer. Paa veien stoppet vi langs stranden og hadde en BBQ hvor vi lagde et realt maaltid med biff, gronnsaker, saus og poteter, med havet I bakgrunnen. Livet er herlig. Da vi kom fram til overnattingsstedet var det ikke et menneske og se, vi parkerte bilen, satte opp teltene og noet stillheten rundt oss. Her hadde en veldig koselig kveld. Vaaknet tidlig for aa se paa soloppgangen, noe som vi har gjort gjentatte ganger I Australia. Det aa sove paa et gudsforlatt sted og ikke paa en campingplass var en hit, og vi gjentok dette saa ofte vi hadde muligheten. Guttene anbefalte oss aa dra til Elizabeth Bay, der vi hadde stranden for oss selv og en fin gressplass aa sove paa. Vi satt opp teltene og smekret sammen nok en nydelig billig pastarett og spilte skrable-rable (en kort og en lang).
Dagen etter satte vi kursen mot Blue mountain. Vi kjoerte bilen opp og ned, hit og dit og kjoerte lenge for aa finne en plass aa campe paa. Etter aa ha kjoert helt paa toppen og veien stoppet, tok vi oss rett og slett til rette. Det ble veldig trangt, og bilen fikk vi saa vidt aapnet etter aa ha parkert den mellom to store traer. Vi kom frem veldig sent, saa vi fikk laget oss litt mat og satt opp teltene med en gang. Dagen etter vaaknet vi av turister som kom syklende og kjoerende inn paa parkeringsplassen ved siden av. Vi fant ut at vi kanskje burde komme oss videre saa fort som mulig, I og med at det ikke var lov aa campe der, fordi det var en nasjonalpark. Denne dagen gikk vi en relativt lang, men helt fantastisk tur I Blue Mountain. Tilbake tok vi railway og cableway over utsikten, noe som ogsaa var en fin opplevelse. Etterpaa tok vi oss en tur til sentrum og dro paa Thairestaurant(noe vi har tenkt paa en stund) med kjempe god mat!! Saa var det utfordringen om aa finne en ny plass aa sove. Vi kom oss til et turistkontor hvor vi ble moett av en veldig hjelpsom mann. Han forklarte oss veien til en fin(og gratis) sted som var paa veien mot der vi skulle paa tur dagen etter. Det tok litt tid aa finne frem til denne ogsaa, men til slutt fant vi den langt inne I skogen. Helt perfekt! Noen rigget opp I mens noen av oss gikk en tur for aa finne ved til baalet. Dagen derpaa dro vi til Victoria mountain for aa gaa en tur til.
Planen var egentlig aa sove en natt til ute I skogen foer vi skulle levere bilen I Sydney neste dag. Men paa grunn av daarlig vaer, fristet det ikke saa veldig aa sove ute. I steden bestemte vi oss for aa sove en natt I luksus. Diego hadde familierabbatt paa Mariott Hotell, som vi tilfeldigvis kojerte forbi, og da var ikke valget vanskelig. Fem slitne og skitne backpackere lot teltene ligge I bilen, og kastet seg ned I myke senger. En varm dusj var ogsaa kjearkommen etter to uker med kun offentlige bad. Vi sovnet fort den kvelden.. Dagen etter kom vi oss til Sydney hvor vi naa skulle tilbring hele 9 dager. Vi fikk levert bilen og alt utstyret etter aa ha kjoert paa kryss og tvers gjennom en rekke gater for aa finne fram til hostellet ‘the pink house’ bilvaskeri og leveringstedet. Da alt dette var I boks, fant vi oss en internettcafe og fikk unnagjort litt etterlengtet mailsending. Vi tok kontakt med Rahil som vi hadde moett I India og som bodde I Sydney, og spiste middag med han og en venn. Han anbefalte steder vi kunne dra til og ting vi kunne se, og gjensynet var veldig hyggelig. De nettene vi bodde I Sydney bodde vi to netter paa det Pink House, etterpaa flyttet vi til Bondi Road hostell og bodde en uke her for en billig penge. Deretter dro vi tilbake til sentrum og bodde den siste natten paa X-base (hvor vi lagde etterlengtet taco). I loepet av uken I Sydney fikk vi dratt I Taronga Zoo, sett to 3D filmer paa kino: Alice in Wonderland og Avatar paa den stoerste Imaxen I verden. Vi fikk dratt paa Bondi Beach, jogget langs Bondi Beach, shoppet endel mer, sendt noe hjem, tatt fergen over til Manly Beach og sett oss omkring der. Vi rakk aa spille endel bilijard og bli kjent med mange av vennene til Rahil. Vi fikk med oss Hoppla festivalen I Darling Harbour og fikk sett gateteater og annen underholding,. Vi fikk ogsaa brynet oss paa en meter lang pizza, som vi klarte aa spise opp! Vi dro paa aborginer museum og paa modern kunst utstilliing, og synes I grunn vi hadde blitt gaatt kjent med Sydney. Men naa var vi ferdige her, og budsjettet var naa sprengt for de fleste, Sydney er dyrt! Vi dro paa et turistkontor for aa booke turen paa Fiji, og visste vi skulle skille lag med Diego dagen etter, som skulle tilbake til Thailand dagen etter. Det ble foroevrig litt foandring I planene og Iselin booket en billett tilbake til Thailand isteden for oppholdet paa Fiji. Vi sa taarevaat farvel dagen etter paa flyplassen, og onsket hvarandre god tur.
mandag 5. april 2010
Foerste uken i Australia
Vi landet i Sidney etter nok en natt paa fly, og ble sjokkerte over den utrolige dyre togturen inn til sentrum (16 dollar, ca 80 kroner, per person). I og med at flyet fra Singapore var forsinket kom vi ikke frem paa kvelden, men morgenen etter og hadde derfor ikke noe hostell. Men backpackere som vi er slengte vi sekken paa ryggen og dro til hostellet vi hadde booket for dagen foer. De hadde heldigvis ledig, laa midt i sentrum, og tilboe oss en gratis guidet tur rundt i Sidney! Vi slang oss paa en 6 timers gaatur i slippers, gjennom Chinatown, Darling Harbour, Operahuset, broen som binder sammen byen, og diverse parker. Kjempe fin by med koselig havneomraade, og den facinerende monotrailen som tar deg fra sted til sted ca 5 meter over bakken. Da vi kom tilbake paa hostellet, fikk vi et glass vin som beloenning for at vi er kvinner (kvinnedagen og navnedagen til Bettina) og fant dorm-rommet vaart og de etterlengtede sengene. Etter et par timer soevn lagde vi oss pasta med tomatsaus paa hostellets kjoekken, og paa et mirakuloest vis var vi klare for aa dra ut en time etterpaa. Tok heisen ned i underetasjen paa hostellet, der en av byens beste barer/utesteder laa. Vi moette igjen noen vi moette paa Phi Phi for 3-4 uker siden(?), danset og koste oss veldig. Dagen etter er det ikke stort aa fortelle om, i og med at vi alle (til og med Bettina som er gjengens a-menneske) sov til kl halv 4 paa ettermiddagen. Vi unnskyldte oss med at vi nok trengte det.. Vi spiste frokost mens andre spiste middag og kom oss ned til Darling Harbour hvor vi gikk rundt og noet solen I et par timer. Paa vei tilbake til hostellet gikk vi innom et supermarket og kjoepte taco-ingredienser, og middagen ble dagens hoydepunkt, nam nam. Vi la oss tidlig for aa vaere uthvilte (haha) for surfekurset som skulle begynne dagen etter. J
Vi ble hentet paa hostellet kl 7, og ble sittende I buss I seks timer foer vi var fremme I Cresent Head. Her skulle vi bo de to neste dagene, og ble innfoert I surfernes verden. Vi gikk rett paa sak, dro paa oss vaatdraktene og satte retningen mot stranden. Her ble vi moett av en hvit, mange kilometer lang strand, store surfeboelger og det var ikke et menneske aa se. Etter korte instrukser sendte de oss ut I vannet hele gjengen, og saa var det igang. Det ble noen morsomme timer da 20 nybegynnere plasket I vannet med hvert sitt surfebrett og proevde aa faa monsterboelgene under kontroll. Med nok mengde saltvann I lungene, sand I vaatdrakten og solkrem I oynene var vi alle enige om at vi hadde hatt det fantastisk morsomt. Vi var overlykkelige over at surfecampen serverte kjempegod mat og gaflet I oss, til alt var tomt. Etter maten arrangerte instruktorene en lek: der taperne maatte vaske opp. Det ble selfoelgelig vaart bord og vi vasket vel 50 tallerkener med tilbehoer den kvelden. Men vi tok det med et smil og alt gaar fort naar man samarbeider. Resten av kvelden koste vi oss rundt baalet ved stranden, under en stjerneklar himmel. Neste morgen kl 7.00 vaaknet vi til et forferdelig regnvaer. Man kan si at det ikke fristet aa tilbringe de kalde morgentimene I boelgene. Men her var det ingen kjaere mor. Vi spiste frokost, tok paa oss de allerede vaate vaatdraktene, og loep ned til stranden. Vi fant fort ut at det var egentlig ganske deilig aa surfe I regnet, I tillegg til at vi saa fremgang, noe som gjorde alt mye morsommere. Naa hendte det at vi faktisk klarte aa reise oss opp paa brettet og surfe helt inn til stranden. Vi fikk noen timer fri midt paa dagen for aa samle krefter til mer surfing paa ettermiddagen. Det ble enda noen vellykkede surfetimer paa Cresent Head. Da kvelden kom var det full jubel for en av de ansatte som hadde bursdag, og vi danset rundt baalet til langt paa natt... Neste dag skulle vi ta bussen videre til neste surfecamp, vi satt flere timer I buss foer vi kom fram til Spot-X som ligger I Arravarra. Dette var en mye stoerre camp med mange flere folk, og ogsaa et stort omraade hvor man kunne campe. Vi hadde blitt kjent med to soete norske jenter I Cresent Head som var paa samme surfekurs som oss: Mathilde og Nina. Kjempekoselige jenter som vi tilbrakte masse tid med her. Vi surfet om dagen, og not livemusikk om kveldene ettersom det var en festival som foregikk paa campen. Etter flere timer med surfing hver dag, ble baade hender og fotter saare av aa haandtere det ruglete brettet, saa vi maatte teipe alle potensielle saar for aa klare aa fortsette. Etter to netter paa Spot-X var surfekurset ferdig, forvandlingen var komplett; vi var blitt proffe surfereJ Vi tok bussen videre til Brisbane og var klare for 2 ukers camping I en soet liten lilla stasjonsvogn.
Vi ble hentet paa hostellet kl 7, og ble sittende I buss I seks timer foer vi var fremme I Cresent Head. Her skulle vi bo de to neste dagene, og ble innfoert I surfernes verden. Vi gikk rett paa sak, dro paa oss vaatdraktene og satte retningen mot stranden. Her ble vi moett av en hvit, mange kilometer lang strand, store surfeboelger og det var ikke et menneske aa se. Etter korte instrukser sendte de oss ut I vannet hele gjengen, og saa var det igang. Det ble noen morsomme timer da 20 nybegynnere plasket I vannet med hvert sitt surfebrett og proevde aa faa monsterboelgene under kontroll. Med nok mengde saltvann I lungene, sand I vaatdrakten og solkrem I oynene var vi alle enige om at vi hadde hatt det fantastisk morsomt. Vi var overlykkelige over at surfecampen serverte kjempegod mat og gaflet I oss, til alt var tomt. Etter maten arrangerte instruktorene en lek: der taperne maatte vaske opp. Det ble selfoelgelig vaart bord og vi vasket vel 50 tallerkener med tilbehoer den kvelden. Men vi tok det med et smil og alt gaar fort naar man samarbeider. Resten av kvelden koste vi oss rundt baalet ved stranden, under en stjerneklar himmel. Neste morgen kl 7.00 vaaknet vi til et forferdelig regnvaer. Man kan si at det ikke fristet aa tilbringe de kalde morgentimene I boelgene. Men her var det ingen kjaere mor. Vi spiste frokost, tok paa oss de allerede vaate vaatdraktene, og loep ned til stranden. Vi fant fort ut at det var egentlig ganske deilig aa surfe I regnet, I tillegg til at vi saa fremgang, noe som gjorde alt mye morsommere. Naa hendte det at vi faktisk klarte aa reise oss opp paa brettet og surfe helt inn til stranden. Vi fikk noen timer fri midt paa dagen for aa samle krefter til mer surfing paa ettermiddagen. Det ble enda noen vellykkede surfetimer paa Cresent Head. Da kvelden kom var det full jubel for en av de ansatte som hadde bursdag, og vi danset rundt baalet til langt paa natt... Neste dag skulle vi ta bussen videre til neste surfecamp, vi satt flere timer I buss foer vi kom fram til Spot-X som ligger I Arravarra. Dette var en mye stoerre camp med mange flere folk, og ogsaa et stort omraade hvor man kunne campe. Vi hadde blitt kjent med to soete norske jenter I Cresent Head som var paa samme surfekurs som oss: Mathilde og Nina. Kjempekoselige jenter som vi tilbrakte masse tid med her. Vi surfet om dagen, og not livemusikk om kveldene ettersom det var en festival som foregikk paa campen. Etter flere timer med surfing hver dag, ble baade hender og fotter saare av aa haandtere det ruglete brettet, saa vi maatte teipe alle potensielle saar for aa klare aa fortsette. Etter to netter paa Spot-X var surfekurset ferdig, forvandlingen var komplett; vi var blitt proffe surfereJ Vi tok bussen videre til Brisbane og var klare for 2 ukers camping I en soet liten lilla stasjonsvogn.
Singapore
Med mellomlanding I Singapore ble vi der i tre netter. Fra flyplassen ringte vi og sjekket inn paa hostellet “Backpacker Cozy Corner” etter anbefaling fra kusinen til Bettina, Hege, og dro rett dit. De hadde det vi trengte: senger, dusj, inkludert frokost, internett og sentral beliggenhet. Men standarden var noe for seg selv. Vi bodde paa et rom som var oeverst I byggningen, og for aa komme oss dit matte vi gaa gjennom andres soverom. Det vil si: folk sov paa gangen, og gangen hadde ikke noe vegg til terassen, men var aapen rett ut. De sov under aapen himmel. Frokostordningen var ogsaa spennende, den foregikk paa badet I tredje ettasje. Det var satt opp tre langbord paa badet, saa der lagde, og spiste vi frokost mens folk pusset tenner og dusjet. Interessant loesning. Derfor bestemte vi oss for aa ikke tilbringe saa mye tid her, men heller gaa ut I byen aa se oss rundt. Vi dro til bryggen og horte paa livemusikk mens vi spiste middag, etterfulgt av verdens storste dessert. Den var laget av pikekyss, brownie, iskrem, smeltet sjokolade og baer. Nam! I Singapore dro vi ogsaa til Chinatown, little India, shoppet litt mer, og vi klippet oss alle fire. Alle veldig fornoyde med resultatet. Sigrid har naa tatt extensions, farget og klippet haaret, bleket det, farget det igjen, for saa aa klippe det igjen! Det ble mye styr, men haaret ble tilslutt veldig fint. (skulle bare mangle etter all innsatsen vi alle har lagt i hennes frisyre). Tre dager floy fort forbi, og vips saa skulle vi rekke flyet om kvelden den syvende. Vi pakket bagasjen, noen av oss matte legge igjen noen klaer for aa faa plass I sekken, (Elisabeth sin sekk ble likevel godt over overvekt-grensen), foer vi sjekket ut av CozyCorner og dro til flyplassen klare for neste destinasjon.
Koh Phangan
Vi var glade for aa oppdage at vi hadde fatt et veldig idyllisk sted aa bo paa Koh Phangang. Det virket foerst litt bortgjemt, men det var hele sjarmen med stedet. Det besto av et flott basseng med bar, og rommene vi bodde paa, laa langs dette bassenget. I enden var det himmelsenger, og massasjesenger, og nedenfor laa stranden. I bakgrunnen var det en restaurant hvor vi hadde inkludert frokostbuffet, og som hadde bilijardbord (noe vi har begynt aa se etter hvert eneste sted vi er). Hostellet gav ogsaa muligheter for dykking, og leie av scootere. (Vi tok oss nytte av begge deler). Vi leide scootere, aa kjorte helt til enden av oya, til Hat Rin, der hvor fullmoon festen skulle holde sted om noen dager. Turen dit var ganske interessant paa scooter, ettersom veien mange steder var veldig bratt. Vi som satt to paa hver scooter, slet ganske mye med aa faa fart nok opp.. Vi ble puttlende oppover I seaerdeles lav fart, mens alle andre kjorte forbi.. haha. Men utsikten paa toppen utover stranden var helt fantastisk, og vi kom oss fram tilslutt! Vi badet, spiste, og kjoepte bikinier foer vi kjoerte tilbake, og videre til andre siden av oyen! Her fant vi en strand med en kjempefin solnedgang og tok mange fine bilder.. som vi maa faa vist dere naar vi kommer hjem. Vi dro tilbake til stranden med den fine solnedgangen dagen etter, og snorklet, leste, drakk fruktshake og koste oss. Livet er herlig!
Vi brukte dagene paa utforske oyen med scooterne vaare, og faa massasje paa hostellet (untatt Bettina da som er saa kilen). Saa ville Elisabeth og Sigrid dykke, og det ble utsatt saa lenge som mulig, ettersom Elisabeth var forkjolet. Det ble til at de gjorde det samme dag som det var fullmaanefest. De sto opp klokken halv syv, og satte seg I en aapen truck. Vel framme ved kaja hoppet de I baaten og tok paa seg vaatdraktene. De hadde en egen dykkerinstruktor og kunne gjore akkurat det de ville. De dykket ved “Sail Rock” som er en stor stein midt ute I havet. Denne steinen her hul, slik at man kan dykke gjennom den, opp og ned! Det var veldig spennende, litt skummelt, men aller mest fantastisk morsomt. De ble imidlertidig helt slaatt ut, og matte sove noen timer foer kveldens event. Da vi kom tilbake til hostellet fant vi de andre paa rommet vaart. Her hadde de tilbrakt mesteparten av dagen sovende! Saa vi slang oss paa bolgen og sluknet I noen timer. Da vi endelig vaaknet uuthvilt hele gjengen gjorde vi oss klare for kveldens store happening, Full Moon Party. Baren var allerede fullpakket og vi campet sammen med naboene vaare, som forsaavidt var naboene vaare I koh Tao ogsaa. Vi, som alle andre, malte hverandre med selvlysende bodypaint I knalle neon farger. Forhaandsbetalt fellestransport fra hotellet tok oss med til stranden der vi moette ca 30000 andre menneske, helt sinnsykt, hehe. De lokale underholdt med flammeshow, det var satt opp dansescener utenfor den lange rekken med barer, som ble brukt hele kvelden. En veldig morsom opplevelse. Vi kom hjem veldig sent, og holdt oss vaakne for aa se paa soloppgangen paa stranden utenfor hotellet. Defra gikk vi rett til frokostbuffe foer vi sluknet paa hotelrommet og sov til langt paa dag! Resten av dagen tilbragte vi for det meste paa hotellet og spiste deilig grillmat til middag. I og med at vi hadde avgang fra hotellet tidlig neste morgen sto vi opp litt foer for aa se nok en soloppgang fra Koh Phangang. Saa tok vi fergen til fastlandet, og buss, truck, bil og van til Phuket. Her hadde vi bare en dag foer vi forlot Thailand for denne gang. Vi har alle forelsket oss I dette landet og vet med sikkerhet at hit skal vi tilbake ved foerste annledning!:)
Vi brukte dagene paa utforske oyen med scooterne vaare, og faa massasje paa hostellet (untatt Bettina da som er saa kilen). Saa ville Elisabeth og Sigrid dykke, og det ble utsatt saa lenge som mulig, ettersom Elisabeth var forkjolet. Det ble til at de gjorde det samme dag som det var fullmaanefest. De sto opp klokken halv syv, og satte seg I en aapen truck. Vel framme ved kaja hoppet de I baaten og tok paa seg vaatdraktene. De hadde en egen dykkerinstruktor og kunne gjore akkurat det de ville. De dykket ved “Sail Rock” som er en stor stein midt ute I havet. Denne steinen her hul, slik at man kan dykke gjennom den, opp og ned! Det var veldig spennende, litt skummelt, men aller mest fantastisk morsomt. De ble imidlertidig helt slaatt ut, og matte sove noen timer foer kveldens event. Da vi kom tilbake til hostellet fant vi de andre paa rommet vaart. Her hadde de tilbrakt mesteparten av dagen sovende! Saa vi slang oss paa bolgen og sluknet I noen timer. Da vi endelig vaaknet uuthvilt hele gjengen gjorde vi oss klare for kveldens store happening, Full Moon Party. Baren var allerede fullpakket og vi campet sammen med naboene vaare, som forsaavidt var naboene vaare I koh Tao ogsaa. Vi, som alle andre, malte hverandre med selvlysende bodypaint I knalle neon farger. Forhaandsbetalt fellestransport fra hotellet tok oss med til stranden der vi moette ca 30000 andre menneske, helt sinnsykt, hehe. De lokale underholdt med flammeshow, det var satt opp dansescener utenfor den lange rekken med barer, som ble brukt hele kvelden. En veldig morsom opplevelse. Vi kom hjem veldig sent, og holdt oss vaakne for aa se paa soloppgangen paa stranden utenfor hotellet. Defra gikk vi rett til frokostbuffe foer vi sluknet paa hotelrommet og sov til langt paa dag! Resten av dagen tilbragte vi for det meste paa hotellet og spiste deilig grillmat til middag. I og med at vi hadde avgang fra hotellet tidlig neste morgen sto vi opp litt foer for aa se nok en soloppgang fra Koh Phangang. Saa tok vi fergen til fastlandet, og buss, truck, bil og van til Phuket. Her hadde vi bare en dag foer vi forlot Thailand for denne gang. Vi har alle forelsket oss I dette landet og vet med sikkerhet at hit skal vi tilbake ved foerste annledning!:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
